Desensitivisering og motbetinging

Systematisk Desensitivisering og motbetinging

Desensitivisering og motbetinging, satt i system, er teknikkene og metodene vi benytter oss av hvis vi arbeider med atferd og en hund som har utfordringer med frykt, aggresjon eller tilsvarende. Dette er en industristandard og noen man bruker for å endre hunders ikke-viljestyrte emosjonelle respons til noe eller noen. Vi arbeider dermed med å endre hundens følelser.

Teknikkene er tatt fra psykologien og brukes blant annet til å kurere frykt og fobier hos mennesker, og de inngår begge i det vi kaller eksponeringsterapi.

Den korrekte faglige terminologien er at det heter " Sytematisk desensitivisering og motbetinging", men av en eller annen grunn så går dette også under andre navn som f.eks "Sladretrening", "Kinderegg-metoden" og “Look at that” / “look at that game”. Hvorfar man ser et behov for å kalle det noe annet, det kan ikke vi svare på, men prinsippet er det samme.

Motbetinging

Motbetinging er en form for trening av hund, som baserer seg på teori om klassisk betinging.

Gjennom å bruke denne metoden, så er ikke målet at hunden skal læres å slutte å reagere på noe - som en øvelse, men at hunden skal få en annen alternativ og annen reaksjon enn den har. Dette oppnår vi ved å koble det hunden reagerer på med en annen, og positiv, stimulus. Det vanligste er å benytte godbiter eller leker.

Det som likevel er viktig å huske på i denne sammenhengen, er at det ikke nødvendigvis er nok med bare godbiter. Derfor kan det være lurt å vite litt om forsterking og styrken på forsterkere - for å få best mulig effekt ved bruk av denne metoden, i tillegg til følgende:

Vi må sørge for at hunden er under terskel, og mottakelig for trening!

Dette betyr at vi må sørge for at det alltid er stor nok avstand mellom den redde hunden og triggeren.

Avstanden skal være så liten at hunden fremdeles ser, hører eller kan registrere triggeren, men så stor at fryktresponsen ikke trigges.

Kanskje må vi begynne med 50 meters avstand. Neste gang 45 meters avstand osv. og gradvis nærme oss.

Vi kan ikke forvente oss effekt av denne treningein om vi bruker feil forsterker, hvis hunden allerede er livredd.

Tålmodighet lønner seg!

Når man jobber med atferdsutfordringer, som frykt og aggresjon, så finnes det ikke noe "quick-fix". Akkurat som med mennesker, så er dette en tidkrevende og systematisk prosess.

For å få god og varig endring i hvordan en hund reagerer på noe, så krever det systematisk arbeid over tid, en god plan og tålmodighet. Derfor anbefaler vi på det sterkeste å kontakte en kompetent hundetrener eller atferdskonsulent for å få hjelp. Hovedsaklig fordi en profesjonell kan hjelpe med å kartlegge, lage en god plan og hjelpe til med å unngå at utfordringene blir verre. Slike problemer utgjør ofte et velferdsproblem for både hund og eier, og kan dessverre lett bli verre uten den riktige behandlingen.

Det er også viktig å merke seg at bruk av korrigeringer eller andre ubehag, slik som kjeft, tramping i bakken og bruk av strupehalsbånd, frarådes sterkt av oppdaterte eksperter. Uansett hva slags treningsmetoder du vanligvis bruker, og uansett hva som er problemet. Det skal sies at noen tilsynelatende lykkes med den type «behandling», men da har man bare greid å fjerne symptomene der og da, man har ikke endret følelsene som utløste atferden, og sannsynligvis har de blitt mer intense. Dette vil i sin tur redusere hundens velferd, og i tilfeller med aggresjon, vil det være direkte farlig.

Atferdsproblemer er noe helt eget, og må behandles deretter.