INSTINKTER og DRIFTER

De kontrollerende innflytelsene på husdyr.

Svært få hundeeiere eller oppdrettere forstår forskjellen mellom intelligens, instinkt og drifter.

Instinkter og drifter:

Lydighetsarbeid og grunnleggende trening gir oss ikke alltid de hundene, med de egenskapene vi alltid ønsker oss.

Uansett hvor mye vi trener, så er det alltid fornuftig å sette seg litt inn i instinktene og driftene til hunden man velger å skaffe seg. Hvilke linjer er det avlet på, hva har hunderasen historisk sett blitt brukt til og avlet til å gjøre, hvor “rene” er disse arbeidslinjene og hvilke typiske trekk har hunderasen din?

I virkeligheten, så er det faktisk slik at hunders naturlige instinkter og drifter, nedarvet gjennom selektiv genetikk, faktisk spiller en rolle for hvordan hunden blir senere i livet.

Ønsker man er jakthund, så må man kjøpe seg en hund fra jakt-hund linjer - men da må man også regne mer interesse for vilt, mer jaktlyst og en hund som lukter mer i grøfta. Det er ved å velge riktig hund, med riktig egenskaper, at vi får en hund som virkelig jobber på den måten du ønsker å bruke hunden.

I denne artikkelen går vi litt løs på hvorfor og hvordan du kan/skal utnytte hundenes natrulige instinkter og drifter i hundetrening, til å ha kontroll på hunden og for å få mest mulig arbeidslyst ut av hunden. Det er faktisk bare gjennom de siste 5-10 årene at vitenskapen virkelig har fått inngående forståelse for kompleksiteten til en moderne hund, atferden dens og hvordan de forbedrer og beriker menneskers liv.

Den “moderne tamhunden”:

Det er fortsatt mye som er utsikkert knytt til hvordan hunden ble domestisert. Men vi er ganske sikker på at hunden stammer fra et utdødd ulvedyr (derfor faller også “Alfateori” og en del “Ulveteori” på sin egen urimelighet). Så vidt vi vet, startet domestiseringen av dyr med hunden. Mange, inkludert oss, tror at hunden i ganske stor grad domestiserte seg selv gjennom interaksjon med mennesker.

Genetisk forskning og data, tilsier at alle moderne hunderaser stammer fra to ulike hundepopulasjoner: én som var opphavet til øst-asiatise raser og én som var opphavet til moderne europeiske, sydasiatiske, sentralasiatiske og afrikanske hunder. Vi vet ikke så mye om når, hvordan og hvorfor splittelsen av disse to hundepopulasjonene skjedde - så derfor vet vi heller ikke om domestisering har skjedd i flere omganger, eller bare i én omgang. Tidspunktet for når det skjedde er altså litt usikkert.

Det sikreste beviset vi har til en domestisert hund, antas og være 14000-15000 år gammelt basert på karbondatering. Men man har funnet rester som går så langt tilbake som til 35 000 år.

Nyere forskning mener å bevise, gjennom genomer, hundefossiler og andre tegn på domestisering at hunder og ulver skilte seg genetisk for omlang 36-40 000 år siden. Dette har de funnet ut ved å sammenlikne genetiske data fra funnene med genetisk data fra nesten 6000 hunder og ulver i moderne tid.

Man tror at de to hundepopulasjonen skilte seg for mellom 17 000 og 24 000 år siden.

Andre forskere mener at de to gruppene skilte lag mye senere, for rundt 6 000 - 14 000 år siden. Jaken på svaret fortsetter, men poenget er domestiseringen og opphavet til den moderne hunden startet for leenge siden, så moderne hunder har lite eller ingenting å gjøre med ulver.

Man er ganske sikker på at det har oppstått en form for mutering, eller at hundene instinktivt har tilpasset seg slik at mennesker aksepterte å ha dem rundt seg og hundene fryktet menneskene mindre, gjennom å spise matrester men likevel leve på avstand, men i en viss harmoni med oss mennesker. Dette tror man skjedde i tiden Neandertalerne og Cro-Magnon menneskene levde, da de var de første som begynte å etablere settlement og bosetninger.

Disse villhundene antar man at hadde mange overlegne sanser, dtifter, instinkter og tidlig utviklet sosial læring i samhandling med mennesker. Dette antar man hadde stor nytteverdi for tidlige stammefolk.

En del av hundens naturlige instinkter var å jakte, vokte og varsle når fare truet. Utmerkede instinkter for en urfolksgruppe som man tror kom til å stole på og bruke disse egenskapene til fordel for bosetningene. Man tror også at hundene ble også akseptert for sine evner til å hjelpe til med å skaffe mat gjennom jakt, og for å hjelpe landsbyenes sikkerhet med alarmsignaler og åpen aggresjon, som ga trygghet og trivsel for stammebefolkningen. Kjøttet til hundene tror man også var en ekstra bonus når tidene var spesielt harde.

Naturlige instinkter, eller intelligens? - noe som ofte misforstås..

Definisjonsavklaringer:

Vi mennesker har brukt og jobbet med hunder i mange tusen år, det vet vi.

Det er derfor overraskende, spesielt sett i lys av moderne vitenskap og metoder for hundetrening, at mange hundeeiere, hundetrenere og atferdshistorikere ikke forstår forskjellen på intelligens og instinkt.

Intelligens forveksles ofte med instinktuell oppførsel og drifter. Instinkt/drifter er for det meste genetisk, det er ikke lært.

Drifter defineres som motivasjonen til å utføre en instinktiv oppførsel og atferd. Slik sett er instink, et samlebegrep for både drifter, instinkter og atferd som er genetisk.

Læring er ment til å understreke aspekter ved atferd og kognisjon som er et resultat av erfaring og trening, mens instinktet er genetisk forhåndsprogrammerte mekanismer som dukker opp uten spesielle miljøpåvirkninger eller stimulus.

Det er mange vage definsjoner og ofte litt utydelige syn på instinkter.

Men det er generell vitenskapelig konsensus om at instinkter er atferd som er genetisk og evolusjonært nedarvet.

Det er noen generelle instinkter som er like hos alle individere innenfor en art, men så finnes det også rasespesifikke, genetiske disposisjoner for instinkter. Mest utbreget hos en håndfull hunderaser. De trenger altså ikke være universelt like for alle individer innenfor en art, akkurat det er det veldig lite som tyder på.

Mest kjent for instinkt-teori er William McDougall. Han hevdet at hvert instinkt har tre forskjellige faser: instinkt får en til å legge merke til enkelte ting og situasjoner fremfor andre, vekker følelser som er spesielle for hvert instinkt, og driver en til handling.

Som de viktigste instinkter regnet McDougall kampinstinkt, fluktinstinkt, selvhevdelses- og foreldreinstinkt, nysgjerrighet, avsky, kjønnsinstinkt og flokkinstinkt. Det har vært rettet kritikk mot instinktlæren, og begrepet benyttes i dag for det meste i den snevrere betydning som er nevnt til å begynne med. Instinkter finnes da for det meste hos dyr.

Senere har det vokst frem en egen forskningsgren, etologi, som har påvist hvorledes dyrs instinkter kan forklares ved et komplisert samspill mellom ytre fysiske påvirkninger og indre fysiologiske mekanismer.

Altså, om man gjennom naturlig seleksjon og selektiv genetisk seleksjon (ytre påvirkning - avl) så kan man påvirke instinkter rasespesifikt, basert på de indre fysiologiske mekanismene (genetikk).

Det her blir veldig fort avansert. Så man må holde tunga rett i munn og være ganske kritisk til en del litteratur. Siden det fortsatt, på et generelt grunnlag, er veldig mye å lære om hunder.

Mer om instinkter:

Hunders instinkter kan finpusses, brukes og kanaliseres - men de kan ikke skapes eller læres av mennesker. Hundenes instinkter er tillært gjennom uendelige generasjoner, og således en tilpasning til omgivelsene og verden. De har utviklet intuisjon og instinkter for å holde seg selv og valpene trygge for rovdyr, holde det rent der de bor for å ikke skape tiltrekkende dufter, hvordan de kan spre lukt for å tiltrekke seg det motsatte skjønn etc. De har måtte utvikle egenskaper gjennom naturlig seleksjon så de har kunnet skaffe mat, spore opp mat og liknende. Du skjønner hvor vi vil hen..

Alle disse egenskapene er instinkter, det er ikke noen som har lært dem det, dette har oppstått av seg selv gjennom evolusjon.

Instinkter er hovedsakelig behagelige og positive for individet, derfor styrker og forsterker bruken disse handlingene. Det er selvfølgelig arter og rasespesifikke variasjoner der visse instinkter er langt sterkere. Dette kommer til syne i vakt instinktene til enkelte hunder, gjeterinstinktet til andre og jaktinstinktene til andre. Dette er viktig å kjenne til.

Noen ganger styrker vi disse instinktene og driftene utilsiktet. Spesielt når vi blir redde eller for å unngå harme i kontakt med omgivelsene og andre arter, oss mennesker også. Dette er disse instinktene (fight, flight, freeze) som utløser frykt, stress og usikkerhet. Og det er denne instinktive frykten for det ukjente som ofte skaper atferdsproblemer i hunder.

Instinkt er altså ikke noe hunder eller mennesker kan lære. Selv den dyktigste hundeeieren i verden kan ikke lære hunder instinkter, men vi kan forsterke dem. Uansett hvor dyktig du er som hundetrener, så kan du ikke lære en Border Collie å stirre eller en Pointer å ta stand å peke.

Vi har fått en del spørsmål om atferdsproblemer med Border Collie og det som kalles “Collie Eye”. Mange tror at denne stirringen er et utpreget atferdsproblem, men det er det ikke. De sier ofte at “hunden min begynte plutselig å stirre på ting, vegger eller skygger”. Og ja, den gjør det, fordi det er dette den har gjort gjennom historien - og det er et ganske rasespesifikk instinkt i disse hundene.

Det Border Colliene egentlig gjør, er gjeting. Det kalles “Clapping” eller “Eye”, og er rett og slett en stirrekonkurranse, hvor hunden prøver å teste om det den stirrer på tør å bevege seg, slik at hunden kan gjete det. Det er faktisk en av egenskapene som gjør at disse hundene er eksepsjonelt gode til nettopp gjeting, men det kan også bli et problem.

Overdreven stirring kan være det første tegn på at hunden er understimulert. Grunnen til at så mange Collier får Tvangslidelser, eller OCD (Obsessive Compulsive Disorders), er at de får muligheten til å stimulere dette “stirre instinktet” fritt, og denne atferden ikke avbrytes, kanaliseres til noe annet eller blir styrt til alternativ atferd. Om dette instinktet, og den atferden får fritt spillerom, så vil det også blomstre, og blir således litt besettende. Hvis det kanaliseres eller dirigeres, og alternativ stimulering presenteres, kan det kontrolleres. Mangel på stimuli og hjernearbeid kan også være utløseren for mange atferdsproblemer hos hunder.

Mangel på stimulus, eller at hunden fritt får “selvforsterke” egne instinkter, er like problematisk uansett hvilken hund man har. Men kanskje spesielt utfordrende med gjeterhunder, jakthunder og arbeidshunder. Derfor er det viktig å vite hvordan man skal kontrollere dette, gjennom å kanalisere det riktig eller styre det til alternativ atferd.

Dette er en av grunnene til at man skal vite hvilken hund man kjøre, egenskapene dens, og hva den historisk sett har blitt brukt til. Både for å få mer effekt i trening, men også for å forstå hunden og hvordan man kan kontrollere atferden. Derfor sier man gjerne at arbeidshunder bør få lov å bruke hodet og få tilstrekkelig stimuli, ikke bare tur, for å unngå atferdsutfordringer. Men det gjelder egentlig alle hunder.

Hva er positivt med instinkter, intensitet og drifter?

Enhver hundefører som har jobber med brukshunder eller tjenestehunder gjenkjenner det man kaller "drive". Hva dette vil si, er egentlig at hunden har sterkere genetiske instinkter og motivasjon til ulik type atferd. Typisk for hunderaser som er avlet til bruk, er også at de har en fokusert intensitet, og et stort ønske om å jobbe med det de instinktene som de er genetisk disponert for. Dette betyr at du får hunder som er villig til å jobbe virkelig hardt og overkomme alle hindringer i jakt på målet.

Eksempelvis, så er det disse egenskapene som gjør at Malinois rasen blir bruk mye i tjeneste. Det må ligge en del latente og sterke instinkter og egenskaper i hunden for at man skal kunne bruke en hund i f.eks bitearbeid, eller om man vil ha en hund som skal kunne jobbe på patrulje eller i søk over lengre tid. Den må ha en veldig sterk iboende arbeidslyst og motivasjon.

Det er drifter og instinkter som får en jakthund til å løpe hele dagen i håp om å finne, støkke eller apportere vilt. Det er også slike genetiske egenskaper som gjør en redningshund tapper og mentalt sterk nok til å trekke et menneske ut av vannet, eller lete etter mennesker i fjellet i dagesvis.

Det er viktig at en arbeidshund er selvmotivert. Den kan være motivert i trening av et leketøy eller en godbit, men dette er bare markører for oppførselen hundeføreren leter etter. Dette er bare et verktøy for å forsterke atferden og fortelle at dette ønsker vi mer av. Motivasjonen til å virkelig jobbe, den er det hunden som har.

For å teste hundens arbeidslyst og nivå av "drive", så kan dy ta en aktivitet som du vet at hunden din liker å gjøre, for eksempel kaste leker eller kampelek. Gjør aktiviteten med hunden din så lenge hunden vil. Hvis du er utslitt før hunden din slutter å ville leke, har du sannsynligvis en hund med høy areidslyst.

Høy-intensitetshunder er ikke for alle

Hunder med høy grad av visse egenskaper, instinkter og arbeidslyst kan også bli frustrerte og krevende i hjemmet. Om de ikke får utløp for energi, motivasjon til å jobbe og bruke instinktene på en måte, så kan de bli destruktive eller begynne å jage eller varsle på alt som beveger seg utenfor.

Hunder med mye arbeidslyst og sterke drifter vil ha utløpt for dette, enten du kan gi det eller ikke

Likevel så lever som oftest srbeidshunder i harmoni med sine førere som kjærlige kjæledyr i hjemmet, og kan være hyggelige familiehunder - men det forutsetter at du gir hunden nok jobb, stimuli og utløp for driftene sine.

Hunder som er utsatt for høy egenmotivasjon og arbeidslyst er vanligvis raser som jobber og jakter. Av arbeidsraser vil noen individer vise høy grad av instinkter, intensitet og arbeidslyst, mens andre ikke vil. Likevel, så kan man alltid få fram og forsterke enkelte instinkter, i de aller fleste hunder. Vi tør påstå at de fleste hunder kan få høy motivasjon til å gjøre en eller annen type oppgave.

Når du har identifisert at hunden din har noen av disse egenskapene, kan du begynne å tenke på jobber han kan gjøre. Hvis hunden din er avlet for en bestemt jobb, er aktiviteter knyttet til den jobben et godt sted å starte. Jakthunder bør få bruke nesen, søke og spore for eksempel.

Kanalisering av instinkter og drifter

Hunder med anlegg for det, bør gjerne trenes til nesearbeid. Dette vil typisk være en del jaktraser, sporhunder, Hounds og enkelte gjetere. Selv om man ikke har tid til å jakte hver dag, kan du fint legge til rette for søksarbeid, nesearbeid og spor slik at hunden får jobbet for å få en belønning og bruker hodet selv. Hunder som er trent i ulike søksarbeid kan brukes til en rekke ting, og overføringsverdien er stor.

Retrievere elsker å apportere, selvfølgelig. Hvis du er utslitt og litt lei av at hunden hele tiden plukker opp, bærer og vil vise frem noe til deg - så kan du prøve å lære hunden din å leke med frisbee, apportere snsboksen din eller gjøre laaange apporter i skog og vann.

Terriere og andre byttemotiverte hunder kan jobbe med lokkingsløp, noe som gjør at de kan løpe som en gal etter et antatt byttedyr. Hunder som elsker å grave kan konkurrere i Earth-Dog konkurranser, der deres naturlige seighet til å grave etter byttedyr og bli belønnet for det, noe som gir et annet verdifullt alternativt utløpen enn å grave opp hagen din. Dachser for eksempel, vil elske blodspor og jakt.

Hunder avlet for jakt, da henholdvis Pointere, Spaniels og Retrievere er ganske allsidige. De kan brukes i brukshund-konkurranser, feltsøk, nesearbeid, sporarbeid og alt som kan minne om jakt. Det er ikke nødvendig å faktisk jakte, for å delta i jaktprøver og jaktanlegg - visste du det? Men om du har en jaktrase med masse fart, så kan leie ut hunden din til en jeger eller bruke den aktivt i bruk eller tjeneste. Hvorfor ikke godkjenne den som ettersøkshund eller som spesialsøkshund? Da får det brukt hodet mye og får utløp for sine naturlige instinkter.

Mange hunder med mye fart vil elske både lydighet, bruks og agility. Da dette gir utløp for mange av dere naturlige ønsker i én sport. Hunder som er godt trent i agility, kan gå gjennom et program med minimum engasjement fra føreren, og du kan enkelt sette opp et provisorisk agilitybane i hagen din. Å gå agility eller lydighet krever med tankegang, fokus og oppgaveorientering i tillegg til fysisk aktiviet, enn enkel lek. Dette vil gjøre at hunden får utløp for mental og fysisk energi på en helt annen måte.

Vær kreativ, prøv mye forskjellig og innfør mye aktivisering, nesearbeid og hjernetrim i hverdag. Benytt potensialet i hunder med mye arbeidslyst, så blir både du og hunden din lykkelig i stedenfor at hunden blir destruktiv og hverdagen slitsom.

Jakthunder skal kun brukes til jakt? tja...

Selv om jakthunder optimalt sett bør få jakte litt, så er det ikke sikkert at de fleste jakthunder er mer lykkelig eller blir bedre hunder om de KUN blir brukt til jakt enn om de brukes til en rekke ulike aktiviteter som stimulerer jaktlyst, søk, nese og hjerne! Dette er ofte noe som misforstås, og dessverre legges for mye vekt på av enkelte jakthund-oppdtrettere.

Vi mener selvsagt at om man skal drive oppdrett av jakthund, så bør man avle på de beste jaktindividene. Men veien til å få fram, kartlegge og stimulere disse egenskapene kan være mye mer, og kanskje også helt andre aktiviteter enn bare jakt.

For om vi skal være helt ærlig, hvor mange dager jakter en jakthund i løpet av et år? Vi er ganske sikker på at jakthund som brukes daglig i søk som tjenestehund, trener ulike hundesporter og blir brukt i brukskonkurranser antakeligvis får mye større og mer variert stimuli av instinkter som er viktig for jakt enn den gjengse jakthund.

Det viktigste er at hunden får utløpt for natrulige instinkter, på en kontrollert og positiv måte gjennom en aktiv hverdag. Hjernetrim, søk og spor er ofte mye mer givende og positivt for utvikling av arbeidshunder, enn utallige timer med apport-trening. Retrievere og apporterende hunder, eller hunder som tar stand trenger ikke mye hjelp eller forsterkning før denne atferden fungerer godt, men de trenger kanskje at andre sanser og instinkter forsterkes mer!

Det er også veldig underskommunisert, og det er mange oppdrettere og hundetrenere som ikke forstår hva drifter og instinkter er - og hvordan dette kan stimuleres på en rekke ulike måter. Det er heller ikke slik at det kun er enkelte aktiviteter eller disipliner som gir hundene de beste forutsetningene for å få utløp for instinktene - eller forsterke dem, for den saks skyld. Dette handler om manglende forståelse for atferd i hunder, instinkter og hvordan man kan bruke dem i veldig mye forskjellig arbeid. Selv de enkleste ting i hverdagen og hverdagslydighet kan trenes ved å spille på hundens natrulige instinkter, og bruke disse som belønning.

Kan instinkter fjernes?

Instinktet til hunder kan så absolutt styrkes i hvert fall, og man kan til en viss grad “dempe” det og tynne det ut litt, kanalisere det eller omdirigere, men det kan ikke fjernes.

Ofte sier vi til de vi hjelper med hundetrening, at man må tenke litt på hunders atferd som vi ville gjort med menneskers misbruk av noe - f.eks alkohol.

En alkoholiker vil alltid være alkoholiker, enten denne personen er i remisjon eller ei. Tiltrekningen til alkohol og “svakheten” for den, vil alltid være der. Det samme gjelder visse atferdstrekk hos hunder.

Vi kan dempe atferdstrekkene og få dem i “remisjon”, men vi kan ikke alltid kurere atferden helt. Atferden ligger liksom på en måte i dvale, men den blir ikke “kurert”. Det er fort gjort at atferden blusser opp igjen av seg selv i fremtiden, om vi ikke er årvåken, konsekvent, har litt system og vet hvordan vi skal kontrollere det. Og det ansvaret hviler på oss mennesker, ikke hunden.

Aggresjon?

Folk som forsøker å trene hundene sine til å være aggressive, tror ofte at de kan kontrollere hundens aggresjon i alle tilfeller. At hundene er trygge sammen med familien. Det er feil!

Flesteparten av alvorlige hundeangrep og hundebitt skjer i hjemmet. Normalt skjer dette i interaksjon med familie, venner, barn og mennesker hunden faktisk kjenner godt.

Stimuler man et naturlig instinkt som å vokte eller forsvare mat og gjenstander, så blir sluttreultatet sjeldent bra. Når slik atferd er utviklet, er det vanskelig å kontrollere eller svekke. Derfor forsøker vi å påvirke, omdirigere eller redusere muligheten for visse naturlige instinkter etter hvert som slike situasjoner oppstår og atferden kommer til syne.

Et perfekt eksempel på slik atferd er det mange kaller “jaging”, “jaktinstinkt” eller “aggresjon mot noe”. Det finnes ikke grenser for hvor mange eksempler vi kan vise til hvor hundetrenere og atferdsspesialist har jobbet med hunder som jager biler, sykler, joggere eller sau/kyr/hest.

Collie-raser er ofte en av de ledende “spesialistene” på dette området, sammen med Mynder, og en del hunder som typisk brukes til jakt.

Overraskende for mange, er at dette ikke handler om at hunden har lyst til å jage og drepe ting, men det er ofte en frykt eller usikkerhet knytt til det den” jager”.

I de aller, aller fleste tilfellene så jager eller løper de etter biler, sykler, busser og vogntog for å få dem til å forsvinne, derfor er det essensielt at vi gjør tiltak og trener basert på at det frykt, og ikke aggresjon eller “jaktinstinkt”.

Hvis man tar tak i dette, omdirigerer og belønner alternativ atferd når vi først oppdager slik uønsket atferd, så kan egenskapen og motivasjonen til å gjøre det svekkes - og vi kan få atferden under kontroll. Om man derimot lar problemet vokse, og du ikke får tatt tak i det eller får profesjonell hjelp, så kan det blir veldig vanskelig å “helbrede”.

Den største feilen de fleste hundeeiere gjør er at de tror hunden vil vokse ut av det når det faktisk er motsatt. Når disse instinkter er stimulert og ikke kontrollert, vokser de med modenhet og alder. De reduseres ikke uten profesjonelle, systematiske og riktige grep.

Selvbeskyttelse og trygghet:

Instinkter dekker mange områder. Dette inkluderer overlevelse, vokting, jakt, morsinstinkt, og mye mer - men ikke minst instinkter som sørger for at hunden føler seg trygge.

Akkurat dette med selvbeskyttelse og trygghet er viktig. Fordi det er knytt til frukt, aggresjon, angst og stress. Faktum er at de fleste hundebitt kommer fordi hunden forsøker å beskytte seg og derfor er fryktbaserte. Det er overraskende for de som ikke kan nok om atferd, biologi, etologi og hunder.

Nesten 95% av alle “aggresjon” tilfellene vi og andre hundetrenere, atferdskonsulenter og rettssakkyndige ekspertvitner behandler, er frykt-relaterte.

De fleste av dem er forårsaket av en rekke faktorer, hvor det mest utbredte er dårlig oppdrett eller feil hundehold. Dette handler da selvsagt også om mangel på forskning, mangel på grunnleggende kunnskap, manglende sunn fornuft og for lite trenererfaring. Dette er hovedsakelig på grunn av mangel på forståelse for hvordan hunder lærer, hvordan de tenker og hvordan de forholder seg til verden rundt seg.

Oppdrettere

Disse menneskene er sannsynligvis de som har størst innvirkning på sluttresultatet for hundene våre.

Det er veldig mange som klandrer eiere, men i virkeligheten er de bare en del av regnestykket. Selv før valper blir født, så påvirker oppdrettere sluttreultatet på mange måter.

Denne ligningen består av valg av far og mor, helse, mental status, oppførsel og temperament. Alle disse tingene har innvirkning på utfallet og hvordan de endelige valpene blir.

Det er etterhvert blitt gjort ganske mye forskning på dette, og man kan se mange genetiske problemer som er forårsaket av oppdrettere. Dette inkluderer atferdsmessige, helseproblemer, angst, aggresjon og genetiske abnormiteter.

Om absolutt alle oppdrettere hadde brukt de beste og sunneste hundene, med det beste temperamentet og de beste helsestatusene - i stedenfor å fokusere på prøver og utstillinger, så hadde vi fått et mye bedre utgangspunkt. Men likevel, bare et bedre utgangspunkt.

Oppdretterne har også et stort ansvar og enorm innvirkning på valpene fra de blir født og til de drar til sine nye hjem. Dette er noe som blir tatt for lett på. Sosialisering, tidlig trening, miljøtrening, opplevelser, lyder, lukter og mye håndtering fra første dag er helt avgjørende. Det er rett og slett veldig avgjørende for sluttresultatet og hvordan hundene blir.

Dessverre blir ikke dette alltid forstått, er ikke prioritet, eller blir fullstendig neglisjert.

Hundeeiere:

Dette er normalt de som får skylden for hundens endelige oppførsel. Folk forstår ikke at det er andre mennesker og årsaker til hundens oppførsel.

Disse mytene ble startet av en generasjon hundetrenere og hundefolk som for lengst er utdaterte og motbeviste. De kom opp med uttrykket “No bad dogs, only bad owners”. Som mye annet av konservativ tankegang, så er dette helt feil og helt utdatert.

Hvor oppdrettere og eiere virkelig er medvirkende til hundens oppførsel og utvikling, er imidlertid spesielt i tiden de legger ned i arbeidet fra valpen blir født til den blir rundt 16 uker.

Å tilegne seg kunnskap FØR man anskaffer hund, egenstudier, å sette seg inn i hvilken hund man anskaffer er basics. Videre er sosialisering, håndteringstrening, miljøtrening og annen grunnleggende trening essensielt i dette tidsvinduet før hunden er 16 uker gammel.

12 uker er også en viktig milepæl. Innen denne tid bør hunden ha hilst på mange, mange mennesker. Og de må ha gitt den gode opplevelser og ha håndtert hunden.

Dette bør også inkludere mange barn.

Du bør la hunden din være i nærheten, og møte, mange andre hunder, men spesielt valper i denne perioden. Det er her også viktig at det blir positive opplevelser, og at du for all del unngår hunder som “setter på plass” valpen eller er hardhendt med den.

Uten dette arbeidet, så vil frykten for det ukjente og overlevelsesinnstinktet sparke inn, og man kan fort ende opp med en nervøs/redd hund som potensielt også kan utvikle andre atferdsproblemer.

Ellers gjelder sunn fornuft, aktivisering, trening av hunden og nok stimuli i hverdagen. En inaktiv hund blir fort en problematisk hund.

Gå alltid gradvis fram, legg til rette for KUN positive opplevelser og gi hunden det livet den fortjener.

Hundetrenere og “eksperter”:

Som med alt annet, er det godt og dårlig i alt.

Det finnes mange “populistiske” tilnærminger, utdaterte metoder og mye dårlig praksis. Vær varsom med hvem du hører på, og vær kildekritisk. Siden det er lite i hundeverden som er vernede titler, så finnes det dessverre mange som misbruker dette også. Alle kan i praksis kalle seg hundetrener. Det er bra, fordi terskelen for å komme i gang er lav, men det er også dumt fordi det er veldig mange som rett og slett aldri burde kalt seg hundetrenere eller “eksperter”.

En kjepphest for oss er såkalte “Hundeparker”, “Valpetreff”, “Sosialiseringstreninger” og liknende aktiviteter. For at sosialisering skal fungere, så må det gjøres riktig. Om man skal drive med sosialisering, så skal man være ekstremt varsom, ha kontroll og vite hva man driver med. Ofte er slike aktiviteter og kurs verdiløse, men mindre de som holder dem virkelig vet hva de driver med. Styr unna hundeparker med mindre du har kontroll på hvilke hunder som er der - legg til rette for riktig sosialisering.

Vi ser mange såkalte trenere som ikke klare å ha kontroll, så valpene får dårlige opplevelser med andre hunder, eller trenere som ikke forstår forskjellen på god og dårlig lek. Forstår de ikke den grunnleggende forutsetningen for en valps SOSIALISERING? Hva tror de ordet sosialisering betyr?

Det er en myte at hundene MÅ møte så enormt mange hunder og leke med dem. For når vi sier at valper bør få mange opplevelser med andre hunder, så handler det egentlig bare om at de skal være i nærhetene av andre hunder, kanskje få hilse på noen greie hunder og lære seg at andre hunder ikke er farlige.

Det handler IKKE om at de absolutt skal leke med andre hunder, hilse på alle andre hunder eller “bli satt på plass” eller bli “opplært” av en eller annen hund man ikke har peiling på hvordan oppfører seg.

Ofte er det vi hundeeiere som er mest opptatt av at vår hund skal få så mange venner. Men i realiteten trenger ikke hundene våre å ha så mange andre hunder i sin intimsone. De klarer seg fint om de kan bli med på tur, side om side, med en annen hund i bånd - selv med avstand. Det sosiale behovet til hunden dekkes for det meste i interaksjon med oss mennesker, familien til hunden og i hverdagen.

Konklusjon

Kjøp en hund som har instinkter og drifter som passer din familie, situasjonen din, miljø og livsstil. Ikke anskaff en rase eller hund av arbeidslinje med mindre du har tenkt å bruke den til noe, og la det få et veldig aktivt liv.

Ikke følg moter og kjøp en “designerhund”, om du kan unngå det. Fordi de er avlet på en miks av linjer, gener, og foreldre som kan gi et veldig usikkert resultat av instinkter og egenskaper. De fleste av disse hundene vil heller ikke ha tilstrekkelig helsehistorikk, helsestatus eller historikk knytt til gemytt og mentalhelse - slik hunder med stamtavle har.

Å eie den riktige hunden for deg, burde ikke handle om hvordan de ser ut. Det handler om både dine krav og hundens behov for et sunt, lykkelig, aktivt og meningsfult liv.

Å forstå hundens drifter og instinkter er avgjørende for å forstå hvordan du får det beste ut av forholdet ditt til disse fascinerende følgesvennene. Velg oppdretter og trener nøye. Sørg for at hele familien er enig. Gjør mye research.

For noen vil det å eie en hund bli en livsendrende beslutning som vil bringe glede og lykke, for andre kan det være en katastrofe som i noen tilfeller kan føre til en tragisk slutt.

Velg riktig rase for dine omstendigheter, og tren og jobb med kjæledyrets instinkter og driv, og du vil ende opp med et vellykket partnerskap.

For mange år siden bestemte jeg meg for å lese opp og studere spekkhoggere og hvordan de ble trent. Mange trenere som jobber i f.eks Seaworld, eller med ville dyr ble enten skadet eller drept av dyrene de trente. Denne forskningen endret meg helt på hvordan jeg trodde at hunder så på eierne sine og hvordan vi skulle trene hundene våre, og fra den dagen endret jeg metodene mine helt, og siden da har jeg jobbet med tanken om at hunder ser på oss som en ressurs og en partner, ikke som en annen hund. Om de ser på oss som de som kontrollerer ressursene vil avhenge av hvordan vi jobber med og hvordan vi binder oss til hundene våre.

Har du utfordringer med å finne en profesjonell hundetrener/atferdskonsulent?

Den beste måten å finne ut om noen er dyktige på, er å finne ut hvor mye informasjon de har produsert, hvilke metoder de bruker, gjennom å stille kritiske spørsmål og gjennom samtale. Hvis de ikke har produsert gode, fornuftige artikler eller kan vise til erfaring, referanser og resultater - finn en annen hundetrener.

God profesjonell utvikling defineres ikke alene av "erfaring". Erfaring alene er ikke nødvendigvis et kvalitetsstempel, da man rent praktisk og teoretisk kan få helt greie resultater gjennom ren flaks og tvilsomme metoder.

Man må være kritisk, sortere ut hva som er "bullshit" og hva som er nyttig.

En god hundetrener må bygge erfaring i form av å sette teori og trening i praksis og ved prøving og feiling. Men det er ikke nok.

Man må være ydmyk nok til å vite at man ikke kan alt, og alltid kan lære mer. Noe som også betyr at man må oppsøke de som er flinkere enn en selv og måle seg mot disse. Det betyr altså at god og moderne hundetrening er vitenskapelig forankret (positiv og belønningsbasert), og at man aldri blir en god hundefører/hundetrener før man har bygget erfaring, testet treningen i praksis og har turt å utfordre seg selv med variasjon, utdanning, gjennom tilbakemelding fra andre og leverer gode resultater over tid.