Sportrening

Sportrening med hund

Det finnes flere forskjellige spordisipliner man kan trene hunder til.

Spor er en bruksorientert, praktisk oppgave der hund og hundefører skal følge et spor som er lagt av et menneske eller et dyr. Spor er krevende og utmattende for hunden, både mentalt og fysisk, fordi hunden må jobbe med nesen i bakken over lengre tid for å ikke miste sporet.

En typisk sporhund er en politihund, militær tjenestehund eller en hund som er trent i å gå spor av andre årsaker, f.eks. en jakthund, ettersøkshund eller en hund som konkurrerer i IPO eller bruks. Hensikten med å trene hunder til å gå spor har i all tid primært vært for å finne eller forfølge mennesker eller dyr, som enten har gått seg vill eller har rømt, og dyr, som kan være skadd. Spor er imidlertid også en populær form for hundesport og noe som er veldig moro å trene med nesten alle hunder!

Øvelsen går ut på at hunden skal lete opp gjenstander, dyr eller mennesker ved å forfølge et spor. Når øvelsen brukes som aktivisering er det ikke nødvendig med den presisjon som kreves av en hund som konkurrerer, skal brukes i tjeneste eller som driver ettersøkningssarbeid.

Hvis hunden er glad i leker kan den læres til å plukke gjenstander som ligger i sporet, men som aktivisering er heller ikke dette nødvendig. Hunden kan godt finne et familiemedlem eller at annet menneske i enden av sporet og vil være kjempefornøyd med det.

Om hund og spor

Hunder har en enorm kapasitet til å finne og forfølge spor. Vi har sett ekstremt imponerende sporgang, der hunder har fulgt sporet til en gjerningsperson gjennom kjøpesentre og urbane områder, over flere dager i fjell og skog og hunder som har funnet savnede personer.

I jaktsammenheng har vi sett hunder som jobber ivrig i timesvis for å følge spor så jaktkompisen og eieren kan felle et dyr, og ettersøkshunder som har lett etter skadeskutte dyr i flere dager.

Hundene er eksperter på å følge spor, og har tilegnet seg disse egenskapene, ferdighetene og finpusset dem over mange tusen år. Det er faktisk utrolig interessant å se hvor lett hunder faktisk lærer seg dette, og gjør dette i det daglige, selv med veldig lite læring. Det er egentlig ganske lett å lære hunder å gå spor, om man bare vet hvordan man skal gjøre det.

Men for å fullt ut kunne trene og utnytte hundens kapasitet i sporet, så kreves det en del kunnskap og trening. Men heldigvis trenger man ikke være ekspert for å ha det moro. Og den egentlige eksperten er jo hunden, så det er full anledning til å gi den fritt spillerom i sporingsarbeidet!

Hvorfor skal du lese denne artikkelen?

Fordi det er alt for lite god informasjon om sporarbeid. Vi vil strekke oss så langt som å si at du skal jobbe godt med å finne en bedre artikkel enn denne, gratis. Men om du gjør det, send oss en mail, så skal vi skrive enda mer og enda bedre!

Det er også slik at det som finnes av god lektyre, forskning og systematiske studier gjerne har vært holdt i lukkede forum. Det meste som finnes av offentlig tilgjengelig litteratur finner du dog nederst i denne artikkelen, i kildelisten. Vi har samlet det for deg, vær så god :)

Hvorfor lese og tro på det vi skriver?

Først og fremst, så er vi veldig privilegerte som har kunnet lære fra noen av de beste, og selv fått lov å teste, loggføre, teste ulike metodikk og har vært med på å utvikle metodikk over mange år. Vi vil bare dele denne kunnskapen videre. Leser du denne artikkelen, så får du en "snarvei" til kunnskap, teori og metodikk som vi har brukt årevis på å tilegne oss.

Gjennom mange års arbeid med tjenestehunder, konsultasjon og trening av egne hunder - så har vi kartlagt og analysert alle loggdata. Det gjør vi for å se hva som fungerer og ikke. Vi har selv utviklet metoder basert på dette, og gjennom systematisk eliminasjon av det som ikke jevnt over har gitt gode resultater.

Ikke bare har vi trent hunder til spor, men vi har også brukt dem i oppdragsløsning og i skarpe situasjoner. Så vi har lær hva som virkelig fungerer, og ikke. Du får ikke bedre kvalitetsikring enn reell oppdragsløsning.

Gjennom deling av erfaringer med andre profesjonelle hundetrenere, både i Norge, Norden og resten av verden - så har vi fått en del påfyll og tilegnet oss kunnskap som ikke er så lett å oppdrive. Vi er veldig privilegerte, ydmyke og takknemlig for det. Vi anerkjenner også at det fortsatt er mye å lære, men at vi forhåpentligvis er litt mer oppdaterte enn folk flest.

Ikke minst, alt vi skriver har forankring i litteratur, forskning og er beviselig metoder som fungerer. De som kjenner oss, vet etter hvert at vi ikke sier noe vi 100% kan stå inne for - forankret i vitenskap, studier, praktisk og operasjonell erfaring.

Det er spesielt noen få utvalgte som har inspirert og lært oss mye:

Først og fremst vil vi trekke fram SWDI (Scandinavian Working Dog Institute) og herunder Jens Frank og kanskje spesielt Tobias Gustavsson. De er etter alle målestokker kanskje de beste i verden på moderne sporarbeid, og har skrevet boka "Spårhunden Och Lukterna" (2011), som er å anse som en "bibel" for sporarbeid. De jobber også tett med forsvar, politi, redningstjenester og profesjonelle hundetrenere i hele verden. De er også de som har gjort noen av de beste studiene og har dokumentert noen av de beste metodene i morderne tid.

Videre har Kris Kotsopoulos, forfatteren av "How To Achieve Precicion Tracking With Your Dog" (2011) vært en stor inspirasjon og en mann vi har vært heldige å få jobbe med.

Det vi skiver i denne artikkelen, er en relativt eksklusiv samling av de beste, mest oppdaterte og mest etablerte metodene som finnes for å trene spor - fra noen av de beste i verden. Vi håper du finner det interessant. Og vi håper du blir inspirert.

Tradisjonelle metoder ( the basics)

Før vi går inn på hvordan vi trener spor, og hvordan "proffene" (Politi, Forsvar etc.) gjør det, så går vi igjennom basics og noen mer tradisjonelle og grunnleggende måter å trene spor på.

Dette er en fin start for deg som bare vil teste det ut, eller bruke spor som aktivisering for hunden din. Om du virkelig vil sikre et godt spor, så kan du lese om metodene vi og de profesjonelle bruker lengre ned i artikkelen.

Tradisjonelt sett har man trent inn spor på 3 ulike måter:

Man kan godt forsøke flere av metodene og se hvilken som fungerer best for deg og din hund.

Her har vi tatt utgangspunkt i at innlæringen foregår i skogen/ eller på gress, men sporing kan også foregå nesten hvor som helst. Det er imidlertid viktig å være klar over at sporets vanskelighetsgrad kan variere ekstremt mye, avhengig av underlag og andre miljøfaktorer. Før man har kunnskap om slike forhold er det tryggeste å gå spor i skogen i et område der det er lite ferdsel og dermed ikke andre spor som kan forstyrre en fersk sporhund.

Godbitspor/blodspor

Fordeler: Øker presisjonen: Hunden vil som regel bli svært nøye i sporet. (Demper farten).

Ulemper: Krever noe jobb med å legge sporet. Godbitene er en hjelp som må trenes vekk.

Hvilke hunder passer dette for?: Hunder som slurver veldig, har svært høyt tempo og stadig mister sporet. Hunder som har lett for å gå med nesa høyt. Innlæring.

Spontanspor

Fordeler: Naturlig og enkel måte for å lære inn spor. Bygger opp en selvstendig og kreativ hund (kan være en ulempe hvis man vil ha stor kontroll over sporadferden)

Ulemper: Noen hunder vil ikke ha nok interesse for sporet før de assosierer sporet med alt det artige som den kan finne der. Den trenger da kanskje litt påvirkning for å komme i gang.

Hvilke hunder passer dette for?: Hunder med en naturlig høy interesse for å søke opp og gå spor.

Slepespor

Fordeler: Dette er en relativt sterk påvirkning og slepesporet øker som regel interessen for å finne og gå sporet.

Ulemper: Kan øke farten i sporet så mye at hunden blir unøyaktig. Hunden kan kanskje bli avhengig av påvirkning for å spore (ser på påvirkningen som et arbeidstegn for å gå spor). Kan skape et mer unøyaktig spor, da hunden har for stor fart og kan slurve (forventninger).

Hvilke hunder passer dette for?: Hunder som i utgangspunktet har litt liten interesse for selve sporet.

Sånn går du fram med disse grunnleggende metodene

Alternativ 1: Godbitspor

Stall opp/sett hunden ute av syne.
Gå ut et rett spor i medvind. Legg en liten godbithaug (pølsebiter?) i starten og en liten pølsebit i hvert eneste fotspor. Gå ca. 30-50 meter og legg en ny liten godbithaug i ”slutten”. Fortsett deretter 15-20 meter forbi slutten og gå i en stor bue tilbake til starten. (Ikke legg godbitspor hvis det er maur i området! Maur liker også pølse og belønningen kan fort bli noe negativt for hunden.)
Hent hunden og gå frem til starten. Vis den haugen med godbiter i starten og la den deretter løse oppgaven uten hjelp. Bli ikke overrasket om den følger sporet, spiser de fleste pølsebitene og koser seg skikkelig med pølsehaugen i slutten.
Øvelsen er ferdig – gå rolig tilbake til utgangspunktet, men husk å gå utenom områdene der du allerede har gått (der det er spor).
Gjenta øvelsen noen ganger
For å øke vanskelighetsgraden lag sporet lengre, i svake buer, på annet underlag, la det ligge en stund før du lar hunden spore, legg ikke godbiter i hvert eneste fotspor, men bare i noen osv. Etter hvert kan du legge sporet med vind fra siden.
Prøv å forestill deg hva som øker vanskelighetsgraden for hunden og endre bare et forhold av gangen. 9/10 spor bør være gode, før du øker vanskelighetsgraden.

Alternativ 2: Spontanspor

Stall opp/sett hunden ute av syne.
Gå et spor i medvind, rett frem ca. 75 meter, og legg igjen en leke i enden av sporet. Fortsett 15-20 meter forbi slutten av sporet og gå i en vid bue tilbake til starten. Husk hvor sporet ligger eller bruk ev. merkebånd i hodehøyde (for deg) i trærne. I stedet for en gjenstand kan det godt ligge en godbithaug eller et menneske godt skjult i enden av sporet.
Hent hunden og vent til den er rolig. Gå så rolig i skrå vinkel inn på sporet. Ikke snakk til hunden. Hvis hunden finner sporet og undersøker så la den få tid til å dette. Kanskje vil den begynne å følge sporet. Flott! Hvis ikke går du bare rolig videre over sporet, og krysser innpå igjen litt lenger fremme. La hunden få tid til å undersøke. Forhåpentligvis vil hunden finne og følge sporet, finne slutten og dermed få belønningen sin. Dersom den ikke gjør det etter 2 – 3 kryssinger rusler du bare i en bue tilbake til starten. Hunden får da ikke noen belønning, men tror vel heller ikke annet enn at den har vært på en vanlig rusletur. Forsøk igjen senere eller prøv en av de andre metodene.
Vanskelighetsgraden økes på samme måte som i alternativ 1. Du kan etter hvert også legg flere gjenstander i sporet etter hvert som du går lengre spor, slik at hunden får belønninger underveis. Lek og gjør stas på hunden for hver gjenstand den finner.

Alternativ 3: Slepespor

Her er det best med en medhjelper. Sporleggeren har en leke/grillpølse eller noe liknende i en tråd slik at den kan slepe langs bakken bak sporleggeren. Stå selv og hold hunden ved sporstart, mens sporleggeren viser leken til hunden. Deretter begynner sporleggeren å gå sporet med slepet bak seg. Pass på at terrenget er slik at sporlegger forsvinner ut av syne for hunden etter ca 15 meter.
Eventuelt så dras leken av en skjult figurant ute i terrenget slik at hunden bare ser leken/maten forsvinne (trekk en lang line rundt et tre, f.eks). Vær obs på at ikke vinden kommer mot hunden.
Sporleggeren går ca 75 meter, legger igjen leken/godbiter i slutten, forsetter 15-20 meter forbi slutten og går i en vid bue tilbake, men ute av syne for hunden. (Sporleggeren kan også gjemme seg i slutten av sporet).
Du slipper hunden frem til starten av sporet og den vil forhåpentligvis følge det frem til slutten. Husk skikkelig god belønning!
Vanskelighetsgraden økes på samme måte som i de andre alternativene.

Vil du trene som "proffene"?

Som allerede nevnt, har vi gått en god del spor. Vi har også gjort det i forbindelse med tjeneste og i skarpe situasjoner, hvor vi stiller langt høyere krav til treningen og hvordan hunden løser det enn man gjør når man trener ettersøkshunder eller spor for moro. En tjenestehund skal håndtere en rekke underlag, forstyrrelser og man stiller langt høyere krav til presisjon i sporet og at hunden "låser" seg på det eksakte sporet den forfølger. Hvert sekund teller, og man ønsker ikke å gå av sporet eller bruke tid på å finne tilbake til sporet igjen.

Det som er den tydeligst skiller treningen til de "proffe" fra andre, er at den foregår på en langt mer systematisk måte. Dessuten er dette jobben til både hund og fører, så man legger ned langt flere treningstimer enn det som er normalt for andre. Fordi man kan legge ned mange timer, så kan man også god tilbake i treningen eller bruke tid på gradvis og systematisk bygge opp solide momenter, før man setter det sammen til en fullstendig øvelse. Hver treningsøkt skal være preget av planlegging, systematisk tilnæring og kvalitet - også må man da ha nok kvantitet (nok mengdetrening). Man skal altså trene mye, og med kvalitet i hver eneste økt.

Vi har sett at det er spesielt 4 ting som skiller "klinten fra hveten", og som er felles for alle som virkelig trener fram gode sporhunder:

Feil er også noe hunder lærer. Ofte uten at vi vet det. Derfor er feilfri innlæring det mest effektive. Vi må derfor sikre systematisk trening med kvalitet, og eliminere feilkilder.
Den grunnleggende treningen er viktigst. Vi er derfor veldig nøye. Grunntreningen skal være så god og så enkel at hunden ikke kan gjøre feil. Vanskelighetsgraden økes senere, når ting virkelig sitter.
Vi varierer treningen og kvalitetsikrer, hele tiden. Kvalitet i hver økt.
Riktig utstyr og riktig metode, til riktig tid.

Nedenfor får du noen av de beste tipsene vi kan gi deg, for skikkelig god sportrening.

Solid og feilfri grunntrening - for fører og hund!

Sporarbeid handler ikke primært om hvor dyktig hunden er til å gå spor, men om motivasjonen for å gå spor. Derfor fokuserer vi på riktig sporatferd og motivasjon.

Spor handler om å følge spor, ikke om estetikk. Så istedenfor å fokusere på at gjennomføringen skal se fin ut, så fokuser heller på se om hunden klarer å løse oppgaven så selvstendig som mulig.

Simple, stupid - ikke overkompliser:

Lag gode, enkle og effektive rutiner rundt sporarbeidet fra begynnelsen av. Tydelige arbeidstegn (som f.eks påkobling av sporline, sporsele etc. lønner seg). En sitt før sporstart er fint, og gjerne noen man kan jobbe inn tidlig, men ikke bruk for mye tid på ritualer og krav, spesielt ikke om hunden er motvillig. Det skaper bare konflikt, unødvendig stress og forvirring for hunden. Gode rutiner, men ikke overdriv.

Ikke dra på griser, blod eller slep andre hjelpemidler i sporet som du senere må eliminere fra både trening og sporet, det gjør treningen unødvendig komplisert både for hund og fører. Det skaper også ganske mye ekstra arbeid. Om du kan la være, så la være.

Feilfri innlæring og feilfri trening

Vi arbeider med fokus feilfri innlæring, der målet er at hunden aldri skal gjøre feil. Feil øker sannsynligheten for at feil skjer igjen, derfor eliminerer vi dette så langt det lar seg gjøre.

Feilfri trening baserer seg på at vi lærer hunden noe skikkelig fra begynnelsen av, setter opp hunden for suksess og gjør treningen så enkel at det ikke går an for hunden å mislykkes. I starten skal ikke hunden en gang behøve å tenke på hvilken retning sporet går i.

Det viktigste i sporterning, er rett og slett bare å lære hunden å spore. Å lære den riktig teknikk og riktig atferd. Derfor starter vi på harde underlag, fordi det er lettest å lykkes på den måten.

Vi vil også at hunden lærer seg å gå i sporkjernen fra starten av, og da må sporet være ganske kort og enkelt, slik at man unngå unødvendig mye trening for å nå målene. I motsetning til hva folk tror, så stoler vi ikke på hunden før den er ferdig trent og testet! Ikke gå ukjente spor før du er sikker på at hunden virkelig går spor, og du stoler 100% på tegnene hunden gir.

Om vi må bruke tid på å "lese" hunden for å finne ut om den går riktig spor eller ikke, så har vi gjort noe feil. Da har vi enten lurt oss selv, eller gjort noe feil i treningen til hunden. En hund som går skikkelig spor, skal virkelig trekke i lina når den går spor.

Når hunden er motivert fremover i sporet går også aktivitetsnivået opp og den blir mindre følsom for forstyrrelser. Det er mye enklere å forstå at hunden er på et spor om den virkelig trekker i sporlina, enn om du må tolke kroppspråk og små signaler fra hunden....

Grunnleggende prinsipper for å få et godt spor

Her får dun noen grunnleggende prinsipper og kjøreregler for god sportrening.

Trening som bør være på plass før man starter å trene spor:

God lek som forsterker
Grunnleggende søksutvikling - interesse for søk (gjøres tidlig)
En o.k markering på gjenstand/lukt
En hund som er trent i å trene (har kondisjon og har lært å lære)

Grunnleggende kjøreregler:

Man trener på harde underlag først, for å lære inn riktig sporteknikk. Fokus på presisjon og riktig sporatferd.
Senere, også når hunden kan gå spor, går man tilbake til basismomentene og trenere jevnlig og mye på disse.
Vi sikrer et moment om gangen. Kvalitet før vi går videre i treningen.
Oppsøk og retningsbestemmelse trenes sist i kjeden.
I starten styrer vi hunden mye, for å lære den å gå med snuten i sporkjernen.
Ikke trykk hunden framover i sporet fordi du vet hvor sporet går. Får hunden problem, gå/rygg tilbake til «sikkert sted» (der den var på sporet sist), og la den søke opp sporet igjen på eget initiativ.

Hundens selvstendige initiativ er veldig viktig – derfor:

Hvis hunden viser at den vil gå sporet, la den! Ikke forlang sitt/dekk eller rop den tilbake!
Senere kan gi hunden klare arbeidstegn, hver gang, før man setter huden på sporet. Hunden skal ikke tvile på at det er spor som gjelder. Men først må alle momentene kvalitetssikres.
Ikke la hunden spore før selve sporet starter. Man vet ikke hva det er hunden sporer og den kan feste seg på andre spor.
Ikke bruk figurant i slutten, om du kan la være. Dette kan skape for stor drift framover = slurving!
Kast belønningen til hunden når den går bra, den trenger ikke nødvendigvis gå til slutten av sporet i starten. Belønning i sporet kan være nødvendig tidlig i treningen. Belønn heller god sporgang i sporet enn at hunden "går lei" eller går av sporet.
Godbiter kan skrapes mot underlaget for å sette fert og man kan evt. legge ut små godbiter i sporet. Men unngå det om det lar seg gjøre - dette må vekk senere.
Gå ut rett foran hunden – gå tilbake – stå i ro og se om hunden fatter interesse, eventuelt bruk hånda ned mot bakken (ikke ofte).
Belønningen (som kastes) kan også bli for sterk! Da vil hunden bruke lengre tid på å komme i spormodus igjen. Øk suksessivt belønningsintensitet.

Framgangsmåte - Metoden vi sverger til

Metoden vi forklarer nedenfor her, er godt etablert blant de beste i bransjen. Dette er metoder utviklet for -og av profesjonelle hundeførere, som jobber med f.eks tjenestehunder i Forsvaret, Politi og til arbeid. Om du har gått kurs med SWDI eller har jobbet med tjenestehund, så drar du sikkert kjensel på noe av dette.

1: Hardt underlag - (dette kan ta ca 4-6 uker med 3 økter pr uke, en økt er ca. 3 spor)

Hardt underlag (asfalt, betong, sand/grus).
Rette og enkle spor, 20 – 40 m.
Hunden settes direkte på sporet.
Kan gå barføtt/på sokkelesten, sett hendene i bakken eller bruke SIAB (Scent in A Bottle) – sokk i vann/på sprayflaske/godbiter oppløst i varmt vann på flaske etc.
Bruk vanlig føreline (3-5m), ikke sporline.

Sporlegger skal gå ut i medvind (gjerne hundefører).
Hunden kan se på at du legger ut sporet i starten. Men om den blir stresset av det, så slutter vi med det.
Gå de første sporene på så rent og jomfruelig underlag som mulig.
Skjult sluttgjenstand/belønning. Bør kunne gjemmes på/i underlaget. Eventuelt så kaster vi ball eller Kong fram i sporet foran hunden. Om man har en god markering på gjenstand/lukt fra før, så lønner deg seg.
Hunden kan gjerne legges ned rett ved/i starten (ro i start). Men ikke legg for mye fokus på det om hunden selvstendig velger å gå sporet.
Ikke la hunden gå mer enn 30-40cm ut fra sporkjernen.
Stopp opp om hunden går ut av sporkjernen, ikke har snuten i sporet etc. La den selv gå på sporet igjen.
Om hunden har utfordinger med sporet, belønn ved å kaste belønning foran i sporet når den er i sporkjernen. Juster slik at sporet blir lettere neste gang.

2: Nytt underlag og overganger

Hunden kan nå gå rett fram 100 m på hardt underlag uten å gå til siden, ha nesen i bakken «hele» tiden. God sporatferd.
Nytt underlag: Gress eller skog.
Hunden settes direkte på sporet, ikke synspåvirkning.
Start gjerne på hardt underlag og så fortsett over på mykt underlag ca. 10 – 20m (gress).
Vær obs i overgangen, hunden skal bruke samme teknikk som ved harde underlag, husk ikke slipp den til siden eller la den spore med høy nese, still samme krav til nøyaktighet i sporkjernen.
Overganger fra skog til grus og alle andre mulige overganger.
Belønning ifm overganger, legg ut gjenstand, godbit eller belønn ved å kaste inn i sporet, foran hunden.
Spore opptil 200 – 300 m

3: Vinkler

Når hunden klarer overganger mellom underlag uten problem. IKKE FØR.
Vinkler på samme underlag, start med hardt underlag, følg samme progresjon med underlag som tidligere.
Hunden settes direkte på sporet.
Sporets liggetid kan være opp mot 1 time.
«Myk»/rund vinkel først, så mer og mer spiss vinkel.
Går hunden over vinkelen, la den oppdage det – bruk fremdeles line på 3-5 m.
Rygg etter at den er gått forbi i båndets lengde (rygg til rett før vinkelen).
Vær obs på vinden (ikke komme fra den retning vinkelen går i).
Rask belønning etter vinkel (obs vind/syn).
Man kan i starten bruke «naturlige hindringer» f.eks. husvegg eller fortauskant.

4: Vinkler og overganger sammen

Når overganger og vinkler fungerer hver for seg, settes de sammen
Hunden settes direkte på sporet
Legg inn både vinkler og overganger
Lengden er ikke viktig, ulike underlag og vinkler er viktig
Tenk vær og vind

5: Forstyrrelser

Kortere spor m/ forstyrrelser.
Lengre spor uten forstyrrelser, opp mot 500 m.
Varierende underlag.
Hunden settes fortsatt direkte på sporet.
Det legges inn ulike forstyrrelser, gradvis og systematisk: individuelt, lukter, synsinntrykk, lyd osv.
Ikke mer forstyrrelser enn hunden klarer å takle, øk sukssesivt
Lengre line (5-10m).
Kryssende spor som er eldre enn sporet.

6: Oppsøkstrening

Sporet kan gjerne inneholde overganger, vinkler, forstyrrelser, men det er oppsøket vi trener.
Start hunden noen meter fra sporet i sporets retning, varier lengden på oppsøket.
Legg gjerne ut flere spor og trene flere oppsøk samme økt.

7: Start med sporline og mer ansvar til hunden

Hunden får sporline (15m) og skal jobbe lengre ifra hundefører.
Stopp opp som tidligere hvis hunden går av sporet, er ufokusert eller ikke er i sporkjernen.
Bruk alle tidligere innlærte momenter.
Varier trening i alle miljø.

8: Ukjente spor

Ikke vanskelig i starten.
Etterhvert varier lengden, liggetid, forstyrrelser, underlag og miljø.

Kilder:

Kotsopoulos, Kris. How To Achieve Precicion Tracking With Your Dog. International Canine Education, 2011.
Fält, Lars et al. Spårhunden Och Lukterna. SWDI (Scandianvian Working Dog Institute), 2011.
Johnson, Glen R. Tracking Dog: Theory & Methods. 2003.
Håff, Erik, 2010. Training identification tracking dogs (Canis familiaris) : evaluating the effect of novel trackdown training methods in real life situations. Second cycle, A1E. Umeå: SLU, Dept. of Wildlife, Fish and Environmental Studies
Lorenzo, N., Wan, T.L., Harper, R.J., Hsu, Y.L., Chow, M., Rose, S. and Furton, K.G. (2003) Laboratory and field experiments to identify Canis lupus var. familiaris active odor signature chemicals from drugs, explosives and humans. Anal. Bioanal. Chem., 376, 1212–1224.
Forsvarets Hundeskole og Forsvarets Hundetjeneste
Utdanningsprogam for Hundeførere - Forsvarets Hundeskole
Videreutdanning for Hundeførere - Forsvarets Hundeskole
Norske Redningshunder
Politiets Hundetjeneste
Alina Cristina Marin, Andreas T Schaefer, Tobias Ackels, Spatial information from the odour environment in mammalian olfaction, Cell and Tissue Research, 10.1007/s00441-020-03395-3, 383, 1, (473-483), (2021).
Spårhunden (2019) - Film.
”Patruljehund som ressurs i operativ tjeneste ved Asker og Bærum politidistrikt” En prosjekt oppgave ved PHS av John Olav Svartås (2000)
Pearsall, M.D. and Verbruggen, H. (1982) Scent – Training to Track, Search and Rescue. Alpine Publications, Colorado.
”I hundepatruljens fotspor. En undersøkelse om bruk av politihund ved fotpatruljering” En prosjektoppgave ved Rådet for Arbeidslivsstudier, UIO (1998)
Ensminger, John J. (2011): Police and Military Dogs. Criminal Detection, Forensic Evidence, and Judical Admissibility. Boca Raton, London, New York: CRC Press.
Simon Gadbois, Catherine Reeve, Canine Olfaction: Scent, Sign, and Situation, Domestic Dog Cognition and Behavior, 10.1007/978-3-642-53994-7, (3-29), (2014).
John J. Ensminger, Canine Tracking and Scent Identification: Factoring Science into the Threshold for Admissibility, SSRN Electronic Journal, 10.2139/ssrn.1666490, (2010).
Allen Goldblatt, Irit Gazit, Joseph Terkel, Olfaction and Explosives Detector Dogs, Canine Ergonomics, 10.1201/9781420079920, (135-174), (2009).
Bonnie V. Beaver, Canine Behavior of Sensory and Neural Origin, Canine Behavior, 10.1016/B978-1-4160-5419-1.00002-X, (48-107), (2009).
Peter G. Hepper, Deborah L. Wells, How Many Footsteps Do Dogs Need to Determine the Direction of an Odour Trail?, Chemical Senses, 10.1093/chemse/bji023, 30, 4, (291-298), (2005).
Deborah L Wells, Peter G Hepper, Directional tracking in the domestic dog, Canis familiaris, Applied Animal Behaviour Science, 10.1016/j.applanim.2003.08.009, 84, 4, (297-305), (2003).
Steven R. Lindsay, Sensory Abilities, Handbook of Applied Dog Behavior and Training, 10.1002/9780470376874, (127-165), (2000).
Syrotuck, W.G. (1972) Scent and the Scenting Dog. Arner, New York.
Fenton, V. (1992) The use of dogs in search, rescue and recovery. J. Wilder. Med., 3, 292–300.
Furton, K.G. and Myers, L.J. (2001) The scientific foundation and efficacy of the use of canines as chemical detectors for explosives. Talanta, 54, 487–500.