Separasjonsangst

Separasjonsangst er et atferdsproblem som er relativt vanlig i mange hundehjem. Angsten utgjør et stort velferdsproblem for hunder og påvirker også oss hundeeiere i ganske stor grad - spesielt siden de fleste av oss er nødt til å dra fra hunden fra tid til annen.

Tegn på separasjonsangst er at hunden viser typiske tegn på stress:

Vokaliserer (bjeffer, klynker, piper og/ eller uler)
Er urolig
Peser
Skjelver
Gjør fra seg inne (når hunden ellers er stueren)
Tap av matlyst
Tvangsmessig atferd, for eksempel overdrevent pelsstell eller slikking.

I tillegg er mange huder destruktive og ødelegger både ting og inventar, spesielt ved utgangsdøra. Dette kan ta form i biting på lister, skraping på dør, sko som blir tygget i stykker etc.

Hva er separasjonsangst?

Separasjonsangst hos hund er et begrep og en "diagnose" som ofte blir litt misbrukt og slengt litt løst rundt. Det er et av disse utrykkene som har festet seg i hundemiljøer de siste 5-10 årene. Og som med alle begrep og utrykk er det viktig med en tydelig definsjon på hva dette er.

Separasjonsangst hos hund kan være problematisk og utfordrende for hundeeiere, og det er noe de fleste erfarne hundetrenere med respekt for seg selv har lært seg en del om. Ikke minst er det noe man har gjort mye forskning på og som man har fått gode metoder for.

Separasjonsangst er ikke det samme som en hund som følger etter deg hjemme, eller som blir lei seg når du drar, men så legger seg for å sove.

Separasjonsangst er når en hund klorer seg til blods på døren for å komme seg ut og finne deg. Eller når en hund uler og får store fysiske og mentale ubehag, gjør fra seg eller tisser inne i som følge av angst, frykt og stess.

De fleste av hundene med separasjonsangst blir redde når de er alene, men har det bra så lenge et annet menneske er sammen med dem. I mange tilfeller er dette avhengig av en bestemt person, eller bestemte personer i flertall. Hunden viser da ofte også frykt når de ikke er alene, men uten disse utvalgte personene..

Hunder med seperasjonsangst kan vise ett eller flere tegn på stress. Noen viser dette straks vi mennesker viser tegn til å skulle gå ut, som f.eks når vi finner fram nøkler, tar på en jakke eller tråkker i skoa.

Hvordan definere separasjonsangst hos hund

Som diagnose eller klinisk utrykk, så er det egentlig kun veterinærer, dyreleger og de som er autorisert til det som kan fastlå dette på papiret.

En hund med virkelig separasjonsangst er en hund i en panikktilstand fordi den blir forlatt. Disse hundene har dannet en veldig sterk tilknytning og et avhengighetsforhold til et, eller flere, individer. Vanligvis refererer det til en hund som har dannet en hyper-tilknytning til et eller flere individer. Hvis den personen/personene ikke er til stede, går hunden inn i en panikktilstand.

Ikke alle hunder som sliter med å være alene har symptomer som er alvorlige nok til å forårsake skade eller ulykke. En hund som peser, uler og/eller bjeffer konstant under fravær har fortsatt panikk når han/hun er alene. Det er vårt ansvar å minimere denne frykten.

"Isolasjonsangst"

Det som er mest vanlig, er at hunder lider av en grad eller form for det som kalles "isolasjonsangst". Symptomene på dette er ganske så like som for hunder med seperasjonsangst, men med et viktig unntak: hunder med isolasjonsangst får panikk når de er helt alene, men klarer seg fint så lenge et nesten hvilken som helst menneske holder den med selskap.

Eksempler årsaker til seperasjonsangst:

Manglende forebygging hos oppdretter og i sosialiseringsperioden (8-14 ukers alder)
Manglende sosialisering
Manglende miljøtrening
Genetisk disposisjon/avl
Store livsendringer (flytting, skilsmisser, omplassering etc.)
En hund som er blitt returnert til et omplasseringshjem etter en første adopsjon
Endringer i familielivet som død, en fødsel eller et barn som flytter hjemmefra.
Store endringer i familiens rutiner som å vende tilbake til jobb etter en periode med arbeidsledighet eller etter sommerferien
Trauma under valpetiden som dårlig og skadelig kosthold eller å ha blitt transportert rundt internasjonalt eller nasjonalt

Hvorfor får hunder separasjonsangst?

Vi kan ofte (men ikke alltid) identifisere grunnen(e) til hundens separasjonsangst eller isolasjonsangst. Hvorfor så mange hunder utvikler separasjonsangst, er veldig usikkert.

Manglende forebygging når hundene er i sosialiseringsperioden (8-14ukers alder) kan i noen tilfeller være årsaken, men detter langt fra den eneste forklaringen.

Manglende miljøtrening hos oppdretter er trolig en annen arsak, do tidlig miljøtrening er viktig for at hundene skol utvikle en normal stressrespons.

En del studier viser at genetikk og avl trolig har en del å si, og man kan se en sammenheng mellom genetisk disponert seperasjonsangst og annen generell frykt - da spesielt for høye lyder (lydvarhet).

Andre vanlige forklaringer, som til dels er innenfor huneiers kontroll, er store livsendringer som nytt bosted, skilsmisser, omplassering eller liknende. Noen hunder kan også utvikle frykt etter ferier, eller i perioder hvor folkene dens har vært mye hjemme (f.eks under korona lock-down/hjemmekarantene) - sannsynligvis fordi de "glemmer" litt hvordan det er å være alene hjemme.

Det finnes også tilfeller av klassisk betinging, f.eks ved tordenvær, fyrverkeri og annet - slik at hunden forbinder dette med å være alene hjemme.

Det er ikke hundenes feil at vi lever i en verden som ikke tillater oss å være ved deres side hele tiden.

Hva gjør man med seperasjonsangst?

I alle tilfeller hvor atferd plutselig endrer seg, eller man får en større endring i atferd som går over til å bli problematisk, så vil det alltid være lurt å ta kontakt med veterinnær. Hvis du mistenker at hunden din lider av separasjonsangst, er det viktig at du håndterer situasjonen. Ikke bare er det upraktisk å alltid måtte være hjemme, problemet er også svært slitsomt for hunden din. Det er også en mulighet for at tegnene du opplever som separasjonsangst, egentlig skyldes en sykdom. Hvis du tror at hunden din lider av separasjonsangst, skal du alltid begynne med å bestille en time hos veterinæren din.

Undersøk alltid om det er underliggende medisinske årsaker til atferden, som f.eks skader, smerter, betennelser eller andre medisinske diagnoser. Smerte og ubehag, fører veldig ofte til atferdsendring - og glemmes av mange

Differensialdiagnoser

En diffrensialdiagnose er bare et fancy ord for alle andre ting som kan forårsake atferdsmønster som kan minne om seperasjonsangst.

Før man begynner behandling av atferd, uansett hva, og før man sette inn tiltak - så er det viktig å være sikker på at hunden er frisk og at den virkelig har den type problematferd eller diagnose man antar.

Derfor bør man sjekke at hunden er frisk (som nevnt, ved veterinærbesøk), og være sikker på at hunden i dette tilfellet faktisk har seperasjonsangst. Å stille diagnoser på hunder kan ofte være vanskelig, og ganske sammensatt. Atferd er komplisert, og ikke noe man skal ta lett på. Det handler om å finne kilden til problemet, også sette inn tiltak med hensyn til dette.

Det finnes selvsagt noen tiltak som vil være ganske generelle, men om hunden jager mus og rotter når man er ute av huset, så er det ikke så rart at inventar blir ødelagt. Da er det ikke seperasjonsangst som er problemet, men musene og rottene! Første prioritet er å ta en veterinærundersøkelse og filme hunden alene hjemme.

Diffrensialdiagnoser verdt å merke seg:

Hunder som bjeffer, hyler eller piper:

Eksterne stimuli
Sosial fasilitering (hunden bjeffer fordi andre hunder bjeffer)
Lek
Territoriell aggresjon
Frykt
Smerte
Kognitiv dysfunksjon (Demens)

Ødelegger ting inne:

Lek/ undersøkelse
Territoriell atferd
Fryktreaksjoner
Ødelegger fordi hunden vil komme vekk

Tisser inne:

Medisinske problemer
Manglende hunsrenhet
Andre fryktreaksjoner
Få tisse ofte nok
Inkontinens
Innendørsmarkering
Kognitiv dysfunksjon (Demens)

Medisinske diffrensialdiagnoser (utdrag av noen eksempler):

Infeksjonssykdommer
Hevelser i CNS som kan påvirke bl.a. det limbiske system, amygdala, hypotalamus
Ernæring (Thiamin og tryptofan mangel , høyt inntak av proteiner (over 32 %) )
Forgiftninger ( bl.a.bly, sink)
Fukosidose (Engelsk Springer Spaniel)
Systemisk lupus
Lissencephaly og Hydrosephalus
Ulykker – Skader på hodet og smerter
Hormonelt (Hypertyreose og hypotyreose , Kjønnshormoner, Corticosteroider)
Psykomotor epilepsi
Svekkede sanser
Hudproblemer

Behandling av separasjonsangst handler om å gjøre noe med tilknytningen mellom hund og eier, gjøre hunden mer selvstendig og samtidig å øve på å være alene hjemme.

Behandling av seperasjonsangst

For å behandle seperasjonsangst, så må vi endre endre hundens følelsmessige respons på å være alene. Dette er noe vi som hundeeiere må ta aktivt del i. Det er dessverre slik at det er lite sannsynlig at hunder som sliter med dette problemet selv kan overkomme "panikktilstanden" uten at vi hjelper dem med å håndtere frykten. Faktisk vil problemet bli verre om hunden blir etterlatt alene eller “får finne ut av det selv”. Husk at dette er en hund i panikktilstand, og med referanse til dette med klassisk betningning.

Det er viktig å være klar over at tiltakene vil hjelpe på separasjonsansgt i varierende grad da hver enkelt hund har ulike prognose.

Hunder med god prognose:

Problemet er ikke vanlig i rasen
Hunden har tidligere kunne være alene hjemme
Problemet har vart i kort tid
Hunden har ikke så sterk følelsesmessig reaksjon på at du skal gå
Hunden kan fint være alene i bilen
Hunden kan fint passes av andre uten problemer
Hundeeier/familien er motivert, har gode trenerferdigheter og er samstemte

Hunder med dårligere prognose:

Separasjonsangst er utbredt, kjent og vanlig i rasen
Hunden har aldri kunnet vært alene hjemme
Hunden får sterke reaksjoner på å være alene hjemme
Problemet har vart lenge (over et år)
Problemet har vært forsøkte straffet f.eks med bjeffehalsbånd
Hundeeier har ikke mulighet til å la hunden slippe å være alene hjemme i behandlingsperioden

Generelle regler for behandling

Når vi behandler separasjonsangst, vil vi endre følelsesmessige respons på det å være alene. Den mest effektive måtene å gjøre dette på, er gjennom systematisk desensitivisering - altså en gradvis tilnærming.

Det er viktig at dette er en prosess som må gjøres systematisk, altså på en ryddig måte, og at det er tidkrevende og krever tålmodighet. Hunden kan heller ikke være alene lengre enn den takler, og må være under "terskel" i perioden man jobber med dette. Dette er veldig viktig, og betyr at man må sette av tid og prioritere dette.

Lengre ned på siden får du hele oppskriften, og en med utdypende løsning på hvordan du kan løse seperasjonsangst. Men før det vil vi gå igjennom grunnregler og basistiltak.

Først og fremst:

Å sette en stresset hund i et bur når du drar, er sjelden nyttig ettersom mange hunder med separasjonsangst er redde for små og trange områder.
En ny hund i hus vil ikke hjelpe mot separasjonsangst. Frykten er assosiert mot nærværet/fraværet av mennesker.
Bruk av bjeffehalsbånd eller andre produkter kan stoppe hunden fra å bjeffe, men det løser ikke problemet med frykten.
Å bruke mindre tid med hunden din eller blokkere dem fra deres vanlige rutiner vil heller øke enn å redusere frykten.

Basistiltak

Siden behandling av seperasjonsangst er ganske omfattende, og vil foregå på flere nivå, får lister vi opp noen grunnleggene basistiltak først og frems. Disse tiltakene går vi ikke i detalj på. For å oppnå resultater effektivt, så bør hunden først og fremst slippe å være alene hjemme før den mestrer det.

Reduser viktighet av den/de som hunden er sterkt knyttet til:

Ignorer oppmerksomhetssøkende atferd
Reduser fysisk kontakt.
Fordel arbeidsoppgaver
Stimuler til selvstendig og uavhengig atferd. Aktiviser hunden med ting den kan holde på med selv slik som å søke etter noe, tygge på noe eller løse oppgaver.
Hunden bør sove for seg selv hvor som helst bare utenfor soverommet. Om den ikke er vant til det bør det læres gradvisgradvis læres.

Når du er hjemme med hunden:

Tilby hunden tilstrekkelig aktivisering som trening, tur og lek
Ikke forsterk klenging fra hundens side eller oppmerksomhetssøkende atferd
Om hunden tasser etter deg rundt omkring i huset, lær hunden øvelser hvor hunden sitter, ligger eller står på litt avstand fra deg og gjør disse slik at hunden vil ha en morsom oppgave å gjøre uten at du er helt ved den
Lær hunden å gå på ”plassen sin” og bli der over tid. Øv gradvis på at hunden skal være der mens du beveger deg rundt i huset.
Desensitiser hunden ovenfor relevante avgangssignaler slik som å plukke opp nøkler, veske, ta frem og på klær og sko uten at du forlater hunden.
Om hunden er aggressiv ovenfor deg/dere når du skal skal gå hjemmefra – øv på at hunden skal sitte og slappe av i området ved ytterdøren. Du skal også trene på ”Avslapningsøvelse”, denne kan du også bruke i denne situasjonen – improviser litt rundt den.
Hunden bør ikke sove i sengen og helst ikke på soverommet
Hunden bør ikke få ligge sammen med deg i sofaen. Lær den å ligge for seg selv, eller helst på gulvet.

Om du absolutt må gå fra hunden

Når du forbereder deg til å gå:

3o minutter før du må gå fra hunden sett på radio, ha på/av de lysene som vanligvis er på/av når du er borte.
Unngå interaksjon med hunden de siste 30 minutter før du skal gå hjemmefra.
Berik miljøet til hunden før du skal gå, leker, tyggebein, mat som er gjemt inni ting osv.

Når du kommer hjem

Ikke straff hunden om den har tisset inne eller ødelagt noe
Vær rolig og avslappet når du kommer hjem
Overse hunden inntil den er relativt rolig og har alle fire føtter i bakken.

Nøkkelen til å hjelpe en hund med å overvinne frykt når den er hjemme alene, er å forhindre frykten i utgangspunktet.

Hunden din kan med andre ord ikke være hjemme alene i starten. Det er viktig å fastsette et grunnlag for konstant selskap for disse hundene før du begynner treningen.

Hvis hunden din får panikk av å være alene hjemme, kan den heller ikke være alene.

Dette kan være skummelt å tenke på, spesielt når man har jobb og andre aktiviteter i hverdagen som en hund ikke kan være med på.

For de fleste er det slik at du selv må be om hjelp for å kunne hjelpe hunden din.

Det finnes mange forskjellige muligheter for å forhindre at hunden din blir alene hjemme, selv om du ikke kan være der. Det kan være at en hundepasser, famile, noen som tilbyr hundelufting er gode løsninger når man er på jobb. Gode venner eller familie som jobber hjemmefra kan også vøre behjelpelig. Eventuelt kan man ta kontakt med noen som tar inn hunder til trening og jobber profesjonelt med slike problemstillinger - da får man jo hundetrener og unngår at hunden blir alene samtidig.

Sørg for at den som kan hjelpe til, forstår hva det dreier seg om – hunden din kan ikke være alene under noen omstendigheter. Det er veldig viktig å kommunisere dette til hundepasser, hundelufter eller andre familiemedlemmer som skal passe hunden din.