Miljøtrening - forebygging av frykt og for å få trygge hunder

Frykt er en emosjonell respons på faktiske eller potensielle farer: overveldende eller truende situasjoner, vesener, objekter og andre stimuli.

De fysiologiske responsene som oppstår, setter kroppen i alarmberedskap. Enten til en offensiv strategi – flykte eller angripe. Eller til en defensiv strategi – bli passiv og immobil.

Dette er responser som er helt avgjørende for overlevelse. Responderer man ikke på farer, ja, så dør man. Og det lenge før reproduktiv alder. Men i et moderne, menneskeskapt miljø trigges frykten ofte av stimuli som egentlig ikke er farlige. Den buldrende trikken er ikke et signal om jordskjelv, veterinæren vil bare hjelpe og nyttårsaften er ikke verdens undergang.

Vi må derfor la hunden bli kjent med disse stimuliene, lære den at de allikevel ikke er farlige – og det før frykten tar overhånd.

Vi må miljøtrene valpen.

Må skje før -og i sosialiseringsperioden!

Miljøtrening må begynne allerede i valpekassen. Det bør altså begynne hos oppdretter, fra første dag.

Oppdretter må sørge for at valpene utsettes for mildt stress helt fra de er nyfødte, ved at de håndteres forsiktig. I tillegg bør oppdretteren se til at hundene vokser opp med miljøberikelser så fort som mulig: noe som betyr at de må få oppdage, utforske og møte saker og ting som stimulererer utforskningsatferd og nysgjerrigheten.

Spesielt i sosialiseringsperioden er miljøtrening viktig. Når valpene er mellom ca. 3 og ca. 12 uker gamle. I denne perioden må de eksponeres for en rekke varierende stimuli. Egentlig er det slik at jo mer, jo bedre er det. Vi bør eksponere valpen for absolutt alt som vi vet at den må forholde seg til når den blir voksen, og gjerne mye mer enn det også!

Årsaken til at vi bør gjøre de i denne perioden, er at valpene på dette stadiet er svært motiverte for å utforske alt de ikke har erfaring med. Mer motiverte enn det de er redde for dem. Dette er ganske genialt, og er noe vi burde utnytte til det fulle i denne perioden - for det vil lønne seg senere!

Heldigvis vil valpene generalisere til en viss grad. Det vil derfor sannsynligvis gå fint å ta toget hvis valpen er veldig komfortabel med å kjøre trikk. Generelt kan vi si at jo mer miljøtrent de er, jo lettere generaliserer de. Tidlig miljøtrening vil i tillegg gjøre det enklere for dem å takle fremmede stimuli og stress i voksen alder.

Og husk Sosialisering i denne perioden! Møte andre hunder, og spesielt mennesker, er alltid viktigst! En hund som ikke utvikler normal sosialatferd er mye mer alvorlig enn en hund som ikke takler å ta heis eller få ørene undersøkt. Ikke bare er det vanskeligere å leve med, det er også mye vanskeligere å gjøre noe med.

Vi prioriterer og valpen generaliserer: legg en plan!

Sosialiseringsperioden er for kortvarig til at vi skal rekke å komme igjennom alt hunden skal oppleve senere i livet. Normalt tidspunkt å hente valpen hos oppdretter er når den er 8 uker gammel. Det er da dermed kun 4 uker igjen før dette lille vinduet lukkes.

Derfor er det veldig, veldig lurt å lage en plan for disse ukene. Faktisk, så er dette noe vi absolutt BØR gjøre! Vi må ha en plan, fordi vi må kategorisere og prioritere den viktigste miljøtreningen i denne perioden. Vi tar for oss de stimuliene vi regner med at valpen blir mest redd for som voksen, og som den må være vant til, og bruker mest tid på dem.

Det viktigste er at vi må tilpasse miljøtreningen til det livet hunden skal leve resten av sitt liv. Om man bor i byen, så bør hunden oppleve trafikk, folk og vandre mye rundt i byen i denne perioden. Om man er ivrige friluftsfolk eller båtfolk, så bør hunden få oppleve disse miljøene. Om hunden skal brukes på jakt, så må den kanskje bli med på skytebanen.

Frykten for det ukjente

Frykt for det ukjente, eller i hvert fall en grad av skepsis, er i større eller mindre grad naturlig for alle dyr. Men siden absolut alt er ukjent fra fødselen av, og det er lite hensiktsmessig å frykte alt, så har evolusjonen hos dyr ført til at dyr er fryktløse en liten periode i ung alder. Denne fryktløsheten i kombinasjon med nysgjerrighet og ønske om å utforske, gjør det mulig for dyr å bli kjent omgivelsen de skal tilbringe resten av livet sitt i.

Det er sunt, og bra, at alle levende vesner lærer seg hva som er farlig. Det er det som gjør at både mennesker og dyr har overlevd i årtusner. Med i denne utforskningsfasen, så lærer man også hva som er verdt å gi oppmerksomhet og hva som kan ignoreres.

Etterhvert som sosialiseringsperioden gå over, særlig fra 5-ukers alder, blir valpene mer skeptisk til alt som er nytt for dem. Man vi se tydelige tegn på at sosialiseringsperioden er over, for man ser som regel en tydelig endring i atferd. Hvor valpen går fra å synes at det meste er spennende og at den utforsker, til at den blir vesentlig mer tilbakeholden.

Ved å miljøtrene i sosialiseringsperioden har vi en mulighet til å komme frykten i forkjøpet.

Valper som ikke har blitt tilstrekkelig miljøtrent innen disse ukene er omme, greier som regel ikke å tilpasse seg livet i samfunnet slik godt miljøtrente hunder kan. De vil være generelt mer fryktsomme, mer skeptiske til fremmede stimuli og ha dårlige evne til å mestre stress.

Tips til nyttig miljøtrening i hverdagen:

Det er viktig å påpeke at valpen ikke skal overstimuleres. Valper har et stort behov for hvile og å sove i ung alder. Derfor er det nok med 5-10minutters miljøtrening, som gradvis økes etterhvert som hunden takler ulike miljøer.

En forsiktig valp trenger kortere økter og en veldig gradvis tilnærming til for eksempel by gater med mye folk. Når valpen har blitt trygg og kjent i sitt hjem og nærmiljø (utenfor huset ) tas den med ut i andre typer miljø og lar den møte snille folk og snille dyr. De ulike miljøene og sosialisering på mennesker må fortsette til valpen er voksen - og resten av hundens liv. For eksempel: En valp som er vel sosialisert med barn til den er 12 uker må få fortsette med sosialiseringen til den er voksen for å få nytte av det!

Husk at man ikke skal gå lange turer i begynnelsen, den skal kun i korte økter bli introdusert for alle typer terreng, miljø, stimulus og andre utfordringer. Ha med godbiter og belønn underveis.

Ta valpen med til ulike typer skog, turområder parker og miljø. Ikke gå lange turer men la den rusle rundt i sitt eget tempo i 10-15-30 minutter. Har man en annen hund er det viktig at valpen også tas ut alene flere ganger hver dag – slik at den ikke blir avhengig av å ha den andre rundt seg. Det er viktig at den får gjøre seg erfaringer selv, utvikle selvstendighet, nysgjerrighet, trygghet og møte mennesker, hunder og andre dyr på egen hånd. Dette er spesielt viktig hvis hunden senere skal brukes til arbeid senere også.

Gå gradvis fram – sørg for at valpen ikke blir redd

Når vi miljøtrener valper, må vi følge en huskeregel:

Gå gradvis fram – sørg for at valpen ikke blir redd

Det er fordi miljøtrening er læring. Vi kan dermed ikke bare eksponere valpen for fremmede stimuli og tenke at jobben er gjort – men sørge for at valpen faktisk lærer at de ikke er farlige. Vi må ha kontroll når vi miljøtrener, være bevisste på hva som skjer.

Spesielt er det tre læringsprosesser det er viktig å ha en viss kunnskap om:

1. Habituering

2. Sensitivisering

3. Klassisk betinging

1: Habituering – det vi ønsker at skal skje

Habituering er det vi på godt norsk kaller «å venne seg til noe». Det foregår alltid noe rundt oss, masse stimuli, som vi som mennesker ikke egentlig legger merke til. Det kan være trafikken utenfor leiligheten, fly som flyr forbi eller toget i det fjerne. Dette er ting som er der i bakgrunnen, men som vi bare har blitt vant til og egentlig så vidt registrerer, når vi er oppmerksom på det.

Dette må læres, og kommer ikke nødvendigvis av seg selv, selv om det gjør det. En hund som ikke bryr seg om biler eller sykler som suser forbi den, er som oftest et resultat av habituering.

Den første gangen hunden registrerte biler og sukler, så var den garantert veldig opperksom på dette. Kanskje kvakk den til og med til litt, eller ble litt redd. Men den har etter gjentatte ganger slutte å reagere på det, velger i stor grad å ignorere det. Dette er fordi denne stimulusen ikke trigger noe respons (som oftest frykt/stress).

Habituering = når valpen slutter å reagere.

Denne evnen til å sile ut irrelevant informasjon fra omgivelsene våre, er helt essensiell, og kan skje i de fleste ufrivillige responsene. Hadde vi ikke hatt denne egenskapen, ville vi ikke greid å rette oppmerksomhet mot og fokusere på det som er viktig – som å skrive om miljøtrening (høhø).

2: Sensitivisering – det vi ikke ønsker at skal skje

Av og til er det slik at vi ikke venner oss til ting. Dette er situasjoner eller ting som utløser en sterkere respons, som gjerne melder seg raskere. Det kan være at samboren ikke takler heftig tasting på tastaturet, fordi det gjør at vedkommende ikke klarer å konsentrere seg... Samboeren må forlate rommet for å få ro. Dette er sensitivisering, med andre ord det du ikke ønsker at valpen skal oppleve når ved miljøtrening. At den ikke takler stimulusen og så kanskje blir redd eller må trekke seg unna..

Sensitivisering = når valpen reagerer kraftigere.

Det er to ting man skal være spesielt oppmerksom på:

1. Mens habituering ofte tar lang tid og krever flere repetisjoner av den aktuelle stimulusen, kan sensitivisering skje veldig raskt. Det vil si at valpen kan bli redd for sykler etter å ha opplevd en suse forbi bare én gang, men den må normalt oppleve situasjonen mange ganger for at habituering skal skje. Det samme kan gjelde høye og skarpe lyder, som f.eks skudd.

2. Habituering skjer som regel med svake stimuli, mens sterkere stimuli ofte kan føre til sensitivisering.

For eksempel:

Du bryr deg kanskje ikke av støy på kjøpesenteret (habituering), men du skvetter skikkelig til av et smell (sensitivsering).

3: Klassisk betinging – til unnsetning (trening)

Den enkleste miljøtreningen er selvsagt den som «går av seg selv». Når vi kan bare eksponere valpen for verden og stole på at habituering vil skje, få valpen til å slutte å reagere. Men noen ganger er en bedre strategi å heller få valpen til å assosiere det med noe behagelig, spesielt hvis det er snakk om stimuli som åpenbart er truende. Vi må benytte oss av klassisk betinging.

I motsetning til habituering – der målet er at en bestemt stimulus skal slutte å føre til en respons – vil vi her koble den bestemte stimulusen med en annen stimulus , slik at vi får en annen type respons.

Klassisk betinging = når valpen reagerer på en annen måte.

For eksempel:

Om du har en hund som er redd for å kjøre bil. Å bare sette hunden i bilen og satse på at habituering skjer av seg selv er mindre sannsynlig, og kanskje litt risikabelt. Siden hunden allerede er redd for å kjøre bil, vil den antakeligvis bare reagere med dmer frykt, slik at sensitivisering skjer i økende grad. Men ved å sørge for at kjøreturene blir hyppige, kort og ved å pepre på med godbiter og noe som er hyggelig hver gang hunden kommer i bilen og motoren starter, så får vi hunden til å assosisere bil med noe behagelig istedenfor!

Miljøtrening må fortsette og opprettholdes

Miljøtrening som skjer hos oppdretter med nyfødte valpene, og den gode jobben man gjør i sosialiseringperioden er veldig viktig. Dette gjør ting veldig mye enklere senere, og kan derfor aldri kompenseres for senere. Likevel er det viktig å fortsette miljøtreningen, og at denne oppretholdes gjennom hele hundens liv!

Kilder/litteratur:

• Læringpsykologi – Frode Svartdal og Magne Arve Flaten (Bok)

• Psychology of Learning and Behavior – Barry Schwartz m. fl.(Bok)

• Sosialiseringsperiode hos hund – Gry Løberg

• Forskningsbehov innen dyrevelferd i Norge (Her står det mye interessant om både atferd og velferd. Sjekk innholdsfortegnelsen)

• A model of puppy growth during the first three weeks (2020)

• Analysis of correlations between early social exposure and reported aggression in the dog (2016)

• Aspects of Juvenile and Adolescent Environment Predict Aggression and Fear in 12-Month-Old Guide Dogs (2016)

• Behavioral and psychological outcomes for dogs sold as puppies through pet stores and or born in commercial breeding establishments. Current knowledge and putative causes (2017)

• Behavioural outcomes of housing for domestic dog puppies (Canis lupus familiaris) (2020)

• Breed, sex, and litter effects in 2-month old puppies’ behaviour in a standardised open-field test (2017)

• Concurrent and Predictive Criterion Validity of a Puppy Behaviour Questionnaire for Predicting Training Outcome in Juvenile Guide Dogs (2020)

• Critical Periods in the Development of Social Behavior in Puppies (Scott, 1957)

• Effects of early gentling and early environment on emotional development in puppies (2007)

• Exposure to video images between 3 and 5 weeks of age decreases neophobia in domestic dogs (2010)

• Genetics and the development of social behaviour in dogs (Scott, 1964)

• Growth standard charts for monitoring bodyweight in dogs of different sizes (2017)

• Homing age influences the prevalence of aggressive and avoidance-related behaviour in adult dogs (2017)

• Importance of Puppy Training for Future Behavior of the Dog (Kutsumi, 2013)

• Influence of ADAPTIL® during the Weaning Period: A Double-Blinded Randomised Clinical Trial (2020)

• Influence of Maternal Care on Behavioural Development of Domestic Dogs (Canis Familiaris) Living in a Home Environment (2017)

• Influence of morning maternal care on the behavioural responses of 8-week-old Beagle puppies to new environmental and social stimuli (2016)

• Levels of maternal care in dogs affect adult offspring temperament (2016)

• Mothering matters. Maternal style predicts puppies’ future performance (2015)

• Musculoskeletal Development of the Puppy. Birth to Twelve Months (2019)

• Owner perception of problem behaviours in dogs aged 6 and 9-months (2020)

• Periods of Early Development and the Effects of Stimulation and Social Experiences in the Canine (Battaglia, 2009)

• Prevalence of owner-reported behaviours in dogs separated from the litter at two different ages (2011)

• Puppy parties and beyond. The role of early age socialization practice on adult dog behavior (2018)

• Puppy power! Using social cognition research tasks to improve socialization practices for domestic dogs (Canis familiaris) (2011)

• Puppy socialization practices of a sample of dog owners from across Canada and the United States (2017)

• Social rearing environment influences dog behavioral development (2016)

• Teenage dogs? Evidence for adolescent-phase conflict behaviour and an association between attachment to humans and pubertal timing in the domestic dog (2020)

• The importance of early life experiences for the development of behavioural disorders in domestic dog (2018)

• Vieira de Castro, Ana & Araújo, Ângelo & Fonseca, André & Olsson, Anna. (2021). Improving dog training methods: Efficacy and efficiency of reward and mixed training methods. PLOS ONE. 16. e0247321. 10.1371/journal.pone.0247321.

• Lazarowski, Lucia & Rogers, Bart & Krichbaum, Sarah & Haney, Pamela & Smith, Jordan & Waggoner, L.. (2021). Validation of a Behavior Test for Predicting Puppies' Suitability as Detection Dogs. Animals. 11. 10.3390/ani11040993.

• Gilchrist, Rachel & Gunter, Lisa & Anderson, Samantha & Wynne, Clive. (2021). The click is not the trick: the efficacy of clickers and other reinforcement methods in training naïve dogs to perform new tasks. PeerJ. 9. e10881. 10.7717/peerj.10881.

• Foraita, Maike & Howell, Tiffani & Bennett, Pauleen. (2021). Environmental influences on development of executive functions in dogs. Animal Cognition. 10.1007/s10071-021-01489-1.

• Matthew, Esther & Relton, Claire. (2021). Training methodology for canine scent detection of a critically endangered lagomorph: a conservation case study. Journal of Vertebrate Biology. 69. 10.25225/jvb.20092.

• Stevens, Jeffrey & Wolff, London & Bosworth, Megan & Morstad, Jill. (2021). Dog and owner characteristics predict training success. Animal Cognition. 24. 10.1007/s10071-020-01458-0.

• Dinwoodie, Ian & Zottola, Vivian & Dodman, Nicholas. (2021). An investigation into the effectiveness of various professionals and behavior modification programs, with or without medication, for the treatment of canine aggression. Journal of Veterinary Behavior. 10.1016/j.jveb.2021.02.002.

• Serpell, James. (1996). Evidence for an association between pet behavior and owner attachment levels. Applied Animal Behaviour Science - APPL ANIM BEHAV SCI. 47. 49-60. 10.1016/0168-1591(95)01010-6.

• Hennessy, Michael & Williams, Michael & Miller, Deborah & Douglas, Chet & Voith, Victoria. (1998). Influence of male and female petters on plasma cortisol and behaviour: Can human interaction reduce the stress of dogs in a public animal shelter?. Applied Animal Behaviour Science - APPL ANIM BEHAV SCI. 61. 63-77. 10.1016/S0168-1591(98)00179-8.

• Clark, Gail & Boyer, William. (1993). The Effects of Dog Obedience Training and Behavioral-Counseling Upon the Human Canine Relationship. Applied Animal Behaviour Science. 37. 147–159. 10.1016/0168-1591(93)90107-Z.

• Adams, G.J. & Johnson, K.G.. (1994). Sleep, work, and the effects of shift work in drug detector dogs Canis familiaris. Applied Animal Behaviour Science. 41. 115–126. 10.1016/0168-1591(94)90056-6.

• Hubrecht, Robert. (1993). A comparison of social and environmental enrichment methods for laboratory housed dogs. Applied Animal Behaviour Science - APPL ANIM BEHAV SCI. 37. 345-361. 10.1016/0168-1591(93)90123-7.

• Allen RD, Westbrook WH. The Handbook of Animal Welfare. 2. ed. Garland STPM, New York, 1979.

• Appleby DL. Socialisation and habituation. In: Heath S, Fisher J (ed.) The behaviour of dogs and cats. Stanley Paul, London, 1993.

• Appleby DL. Ain't Misbehavin': A Good Behaviour Guide for Family Dogs. Bristol Broadcast Books, Bristol, UK 1997.

• Appleby DL, Bower C. Short term solutions to minimise problems whilst awaiting referral. In: Appleby P, (ed.)

• The APBC/CABTSG Manual of Behavioural First Aid. Association of pet behavioural counsellors. 1. ed. APBC, Worcester, 2010

• Appleby D, Bradshaw J, Casey R. Relationship between aggressive and avoidance behaviour by dogs and their experience in the first six months of life.

• Vet Rec 2002, 150: 434-438. Data from the APBC annual review of cases (1994-2005). http://www.apbc.org.uk/apbc/data

• Bacon WE, Stanley WC. Avoidance learning in neonatal dogs. J Comp Physiol Psychol 1970, 71: 448-452.

• Bateson P. How do Sensitive Periods Arise and what are they for. Animal Behaviour 1979, 27: 470-486.

• Beaver BV. Canine behavior: a guide for veterinarians. 3. ed.

• Saunders, Philadelphia 1999. Bleicher N. Physical and behavioral analysis of dog vocalizations. Am J Vet Res 1963, 32 24: 415-426.

• Bourdin M. Development of the young dog and behavioral disorders. The second world meeting on ethology, Lyon, France, 1999: 218.

• Campbell WE. Which dog breeds develop what behavior problems? Mod Vet Pract 1974, 55: 229-232.

• Campbell WE. Behaviour problems in dogs. American Veterinary Publications Inc. Santa Barbara, 1975: 267 – as cited in Appleby (2002).

• Cornwell JM. Dog bite prevention: responsible pet ownership and animal safety. J Am Vet Med Assoc 1997, 210: 1147-1148.

• Dehasse J. Sensory, emotional and social development of the young dog. The Bulletin for Veterinary Clinical Ethology 1994, 2: 6-29.

• Fox MW. Behavioral Effects of Rearing Dogs with Cats during the 'Critical Period of Socialization'. Behaviour 1969, 35: 273-280.

• Fox MW. Olfactory responses in the neonate dog. In: Integrative development of brain and behavior in the dog. The University of Chicago Press, Chicago & London 1971a: 186-191.

• Fox MW. Socialization of the wolf and dog. In: Fox MW. Behaviour of wolves, dogs, and related canids. 2. ed.

• Harper and Row, New York 1971b: 144-159.

• Fox MW. Understanding your dog: everything you want to know about your dog but haven't been able to ask him. 3. ed.

• Coward, McCann & Geoghegan, New York, 1972.

• Fox MW. The dog: its domestication and behavior. Garland Publishing Inc., New York, 1978.

• Fox MW, Stelzner D. The effects of early experience on the development of inter and intraspecies social relationships in the dog. Anim Behav 1967, 15: 377-386. Freedman DG,

• King JA, Elliott O. Critical period in the social development of dogs. Science 1961, 133: 1016-1017.

• Freeman D. Barking up the right tree: breeding, rearing and training the Guide Dog way. Ringpress Books, Letchworth, 1991.

• 33 Hart BL, Hart LA. Selecting, raising, and caring for dogs to avoid problem aggression. J Am Vet Med Assoc 1997, 210: 1129-1134.

• Hart BL. Canine behavior. 1. ed. Veterinary Practice Publishing Company, Santa Barbara, 1980.

• Horwitz DF, Mills DS, Heath S. Manual of canine and feline behavioural medicine. 4. ed. British Small Animal Veterinary Association (BSAVA), Quedgeley cop., 2002.

• Huizink AC, Mulder EJ, Buitelaar JK. Prenatal stress and risk for psychopathology: specific effects or induction of general susceptibility? Psychol Bull 2004, 130: 115-142.

• Jagoe JA. Behaviour problems in the Domestic Dog: A retrospective and prospective study to identify factors influencing their development. Unpublished PhD Thesis.

• University of Cambridge, 1994. - as reported in Serpell (1995)

• Landsberg GM, Hunthausen W, Ackerman L. Canine aggression. In: Landsberg GM, Hunthausen W, Ackerman. Behaviour problems of the dog and cat. 3. ed. Saunders, London 2012: 129-150.

• Lindsay SR. Handbook of applied dog behavior and training : vol 1 : adaptation and learning. 5. ed. Iowa State University Press, 2000.

• Markwell PJ, Thorne CJ. Early behavioural development of dogs. J Small Anim Pract 1987, 28: 984-991.

• McBride E, Bradshaw J, Christians A, McPherson J, Bailey G. Factors predisposing dogs to separation problems. Proceedings of the 29th international congress of the International Society for Applied Ethology, Exeter, UK, 1995: 103.

• McCune S, McPherson J, Bradshaw JWS. Chapter 6: Avoiding problems: The importance of socialisation. In: Robinson I. (ed.)

• The Waltham Book of Human-Animal Interaction: benefits and responsibilities of pet ownership. 1. ed. Pergamon Press, Oxford 1995: 71-86.

• McGreevy PD, Masters AM. Risk factors for separation-related distress and feed-related aggression in dogs: additional findings from a survey of Australian dog owners. Appl Anim Behav Sci 2008, 109: 320-328.

• Mills D, Mills C. A survey of the behaviour of UK household dogs. Fourth International Veterinary Behaviour Meeting Proceedings, Canberra, Australia 2003: 93. 34 Mugford RA.

• Behavioural disorders of dogs. The behavioural biology of dogs 2007, 225-242.

• Nott H. Behavioural Development of the Dog. In: Thorne C. (ed.) The Waltham book of dog and cat behaviour. 1. ed. Pergamon Press, Oxford 1992: 65-78.

• O'Farrell V. Manual of canine behaviour. 2. ed. p. British Small Animal Veterinary Association (BSAVA), Cheltenham 1992.

• O'Sullivan EN, Jones BR, O'Sullivan K, Hanlon AJ. The management and behavioural history of 100 dogs reported for biting a person. Appl Anim Behav Sci 2008, 114: 149- 158.

• Overall KL. Clinical behavioral medicine for small animals. Mosby-Year Book, Inc., St. Louis, 1997.

• Pierantoni L, Albertini M, Pirrone F. Prevalence of owner-reported behaviours in dogs separated from the litter at two different ages. Vet Rec 2011, 169: 468.

• Pluijmakers, J. J. T. M., Appleby DL, Bradshaw JWS. Exposure to video images between 3 and 5 weeks of age decreases neophobia in domestic dogs. Appl Anim Behav Sci 2010, 126: 51-58.

• Sautter FJ, Glover JA. Behavior, Development, and Training of the Dog: A Primer of Canine Psychology. 1. ed. Arco Publishing Company, McCammon, 1978.

• Scott JP, Fuller JL. Genetics and the social behavior of the dog. The University of Chicago Press, Chicago 1965.

• Scott JP, Marston MV. Critical periods affecting the development of normal and maladjustive social behavior of puppies. J Genet Psychol 1950, 77: 25-60.

• Seksel K, Mazurski EJ, Taylor A. Puppy socialisation programs: short and long term behavioural effects. Appl Anim Behav Sci 1999, 62: 335-349.

• Serpell J. The Domestic Dog its evolution, behaviour and interactions with people. 5 p. Cambridge University Press, Cambridge, UK 1995.

• Sterry, J. Appleby, D. Bizo, L. The relationship between measures of problematical behaviour in adult dogs and age of first exposure outside the first owners' home and attendance at puppy classes. Proceedings of CABTSG study day. Birmingham, UK, 2005.

• 35 Thompson KF. The effects of early environment and upbringing during the first year on the development of behaviour problems in the dog: A longitudinal study. Msc dissertation. University of Southampton Library 2009.

• Voith VL, Wright JC, Danneman PJ. Is there a relationship between canine behavior problems and spoiling activities, anthropomorphism, and obedience training? Appl Anim Behav Sci 1992, 34: 263-272.

• Westgarth C, Reevell K, Barclay R. Association between prospective owner viewing of the parents of a puppy and later referral for behavioural problems. Vet Rec 2012, 170: 517.

• Wolfle T. Policy, program and people: The three P's to well-being. In: Mench JA, Krulisch L (ed.). Canine research environment. Scientists Center for Animal Welfare, Bethesda 1990: 41-47.

• Woolpy JH, Ginsburg BE. Wolf socialization: a study of temperament in a wild social species. Am Zool 1967, 7: 357-363.