Ro-trening - hva er det?

Gjør du et raskt google-søk på "rotrening+hund", så får du på tusenvis av treff. Det er vel og bra, for det er mange gode artikler der ute. Men det er også en jungel av dårlige tips, så man bør velge litt med omhu og på generelt grunnlag anbefaler vi litt sunn kildekritikk. Slik trening er noe vi får mange spørsmål om, og noe mange ber om tips til.

Ro-trening, eller passivitetstrening som det heter på fagspråket, er noe som ofte glemmes av mange hundeeiere. Derfor er det også forståelig at det har fått økt fokus, og det er veldig positivt at dette har fått mer oppmerksomhet. For helt ærlig, hvem prioriterer å bare være rolig med hunden når man lufter den? Det er jo mye morsommere å løpe i fjellet, trene innkalling eller kaste leker..

Det handler om å trene på å gjøre ingenting:

Passivitetstrening kan være vanskelig, men det er likevel viktig. Egentlig er oppskriften ganske enkel, men når man har en hund som ikke lenger er valp og allerede har laget seg assosiasjoner til f.eks fremmede steder kan ting ta litt lenger tid. Men det er samme oppskriften uansett!

En god "av-knapp"

En god "av-og-på-knapp" er undervurdert. Vi ønsker jo en hund som det er fart i når vi går tur, eller kanskje i aller størst grad når vi trener hund, men vi ønsker også en hund som kan slappe av når vi er hjemme eller når man ikke gjør på noe. Dette må læres. Det er ikke nødvendigvis noe som kommer av seg selv!

Kan kanskje virke rart, men det er nyttig og undervurdert! Mange hunden kan slite med å finne roen på egenhånd.

Konstant forventning om at noe skal skje kan kan gi utspill i stress. Ofte i form av stress som følge av usikkerhet fordi hunden ikke er vant til å slappe av, eller fordi den har høye forventninger til at noe skal skje, i form av lyd, risting, stress, overslag eller tilbudt adferd. Det er IKKE veldig beroligende. Det bunner ofte i at hunden får løsning for å stresse opp, at den er vant til at noe hele tiden skjer eller at den er vant til å få respons på bli aktiv.

De to viktigste punktene blir dog ofte glemt: nok aktivitet og nok miljøtrening!

Nok, og ikke minst, riktig aktivitet - samt miljøtrening er gunnmuren. Det nytter ikke å forsøke å generalisere rotrening, om unghunden er lite miljøtrent.

Miljøtrening, sosialisering, aktivitet, mental aktivitet og ro-trening henger tett sammen. Om noen sier noe annet, så er det feil. Bare slik at det er klart.

En god grunnmur

Hundens behov for å få ut energi MÅ dekkes og vi må bruke nok tid på miljøtrening fra start.

Energinivået til hunder er veldig individuelt. Det er helt klart noen klare sammenhenger mellom rase og alder. Men generelt, så trenger nok de fleste utvokste hunder mer aktivitet enn det majoriteten av hundeeiere tror - og faktisk gir.

Hvorfor? Jo, fordi turer i bånd rundt kvartalet er ikke spesielt stimulerende eller slitsomt for hunder. Selv ikke en lat familiehund får egentlig nok utfordringer av et par spaserturer om dagen - over tid.

Misforstå oss rett, det går fint i kortere perioder, men over tid vil hunden ha behov for større utfordringer. Da kanskje spesielt mentalt. Hunder er veldig tilpasningsdyktig, så de tilpasser seg fort et rolig liv, med få fysiske og mentale utfordringer.

Likevel, så er det viktig å tenke over ansvaret vi påtar oss når vi skaffer oss en hund. Vi må i hvert fall tilstrebe å gi hundene våre det de trenger, og ønsker, både fysisk og mentalt.

Mijøtrening er gjerne noe hundene får veldig mye av når de er valper. Vi er sikker på at de fleste har fått med seg hva miljøtrening er (om ikke; les her!) og hvor viktig det er. Men vi tør påstå at de aller, aller fleste legger for lite energi i dette, for det er noe som man egentlig aldri kan fokusere nok på!

Typisk så sier mange i hundemiljøet at miljøtrening går ut på at hunden skal få oppleve de miljøene den må håndtere når den blir voksen, og at den må oppleve disse før den er 16 uker gammel. Og da er det gjerne fokus på å gå på rare underlag, noen turer i byen, litt trafikk og slike ting som nevnes.

De fleste gjør kanskje mye ut av dette, men ikke tilstrekkelig, andre tikker dette av på en liten liste og tenker ikke mer på det. Det er akkurat det som er problemet!

Miljøtrening er tilvenning. Tilvenning tar tid. Hunden skal oppleve nye ting til den ikke lengre bryr seg om stimulusen og slapper av. Det er ikke noe som bare skal oppleves en gang, den skal bli vant til det og komfortabel med disse tingene. Først da kan man gå videre på listen.

Mijøtrening er altså noe hunden helst skal få MYE av. Og man bør gå sakte fram, på hundens premisser. Videre tør vi påstå at de aller, aller, fleste ikke er strukturerte nok i sosialiseringsperioden. For kan du med hånden på hjertet si at listen er lang nok, og dekker alle mulige miljø, underlag, lyder, mennesker, dyr, raser og omgivelser? Neppe..

Det er først når hundene er godt vant til et miljø at vi kan jobbe med å få den til å roe seg ned i denne gitte situasjonen. Det sier seg selv at den hund som ikke er miljøtrent, vil ha liten effekt av ro-trening i de samme miljøene.

Sosialisering og miljøtrening er noe av det viktigste vi gjør med valpene våre og når vi tar de med for å oppleve ting, er det altså kjempeviktig at vi gir de både nok tid og sørger for gode opplevelser.

Hvis valpen får nok tid hver gang den opplever noe nytt, vil den venne seg til inntrykkene den opplever stadig raskere. Det er viktig at de lærer å avreagere på denne måten, på egenhånd.

Ro-trening, når, hva og hvordan?

Det er som med mye i hundetrening; det er ikke noe fasitsvar på akkurat hvordan man skal gå fram.

Passivitetstreningen starter gjerne ved at du tar valpen på fanget og lærer den å slappe av der. Vi starter med å sitte på bakken sammen med valpen, hvor valpen sitter mellom bena våre med ryggen til oss. Her holder vi bare et støttende grep rundt valpen, og når den er rolig får den godbit og/eller ros.

Vi bruker mye omvendt lokking, så vi legger gjerne en godbit foran valpen, og når den har sluttet å prøve å stjele den, men setter seg ned og ikke tar den, så får den “værsågod” og vi gir godbiten.

Om man sitter og ser på andre hunder som leker og valpen vil være med, kan den enten få godbit eller få bli med på leken når den er rolig og ikke lenger prøver å rømme fra deg. For eksempel.

Ro-treningen begynner også som bur-tilvenning i bilen og hjemme. Det er naturlig at den ganske fort må lære å slappe av i bilbur. Treningen tar vi gradvis, og det er et viktig poeng at vi ikke krever at valpen skal være lenge rolig før den er moden for det og miljøtrent godt nok til at det er noe poeng å starte i ulike miljøer.

Sett hunden opp for suksess - sørg for at den har fått sin daglige dose aktivitet

Husk også at man må tilrettelegge for passivitetstrening, som også betyr at man må sørge for at hunden har fått nok aktivitet før vi prøve å "tvinge" den til å være rolig. Man skal være veldig forsiktig med å kreve passivitet av en hund som har mye overskuddsenergi. Tidspunkter hvor det passer veldig dårlig å kreve passivitet er når du kommer hjem fra jobb og hunden har vært alene, rett etter at den har sovet i flere timer eller hvis dens personlige aktivitetsnivå ikke har blitt møtt.

En hund som går med overskuddsenergi over tid, kan fort finne på jobber selv, og veldig mange begynner med adferd vi eiere ser på som problematisk. Noen stresser, utagerer, trekker i båndet, vokter huset, maser, bjeffer, piper, stjeler, tygger på ting de ikke skal tygge på etc.

En hund som får dekket sitt behov, er generelt en mer harmonisk hund og vil roe seg lettere når man kommer inn og ber den om å legge seg.

Hverdagslydighet

Som med det meste av hundetrening, så kan det være lurt å trening inn litt basis-momenter i hverdaglydighet, før man virkelig gyver løs på trening spesifikke øvelser for å trene passivitet. Det vil gjøre det lettere for oss, og det vil gjøre det lettere for hunden å forstå hva den skal gjøre. For dette er faktisk læring, hunder lærer hele tiden.

Hverdagslydighet er derfor neste steg mot å få en hund som kan roe seg over alt!

Vi må lære hunden å gå og legge seg for å slappe av, når vi ønsker det.

The basics:

1. Før du starter, ikke gjør rotrening til en treningsøkt. Fikling med line, vest, klikker og leker gir assosiasjoner til trening/action. Det er ikke ønskelig. Treningen skal være i rolige omgivelser til å begynne med. Luft hunden og få ut energi før du begynne med ro-trening. Er hunden naturlig sliten og rolig har vi et godt utgangspunkt.

2. Som et eget basismoment, lær hunden å legge seg på et teppe, i bur eller liknende. Bruk omvendt lokking og få hunden til å legge seg rolig og slappe av - uten stress og uten at den tilbyr masse atferd.

3. Belønn rolig med godbit, HVER gang hunden gjør INGENTING. Fokuser på å ikke belønne tilbudt atferd, lyd eller stress. Kun avslapping. Ikke bruk ord, lokking, ros el. Hunden skal bare slappe av, og da hjelper ikke det.

4. Gradvis, start med et par sekunder intervall på godbitene, og deretter strekk tiden mellom godbit. Når hunden holde ro i flere minutter av seg selv kan man komme over terskelen på et par minutter ved bruk av en frossen Kong eller et griseøre. Noe som belønner hunden for å ligge rolig og tygge i inntil 30minutter.

5. Gå tilbake til punkt 2 om progresjonen er treg.

6. Gi godbit og ros med rolig stemme hver gang hunden finner roen av seg selv, hver dag. Belønn hunden med Kong eller griseøre når den legger seg på teppet el. av seg selv.

7. Gå jevnlig tilbake i trening ved manglende progresjon. Vurder verdi på godbit og griseøre. Deretter legg gradvis til distraksjoner. Belønn hunden for å slappe av på kafé, når du snakker med noen etc. Belønn og ros gradvis mer tilfeldig, men fortsatt på en rolig måte.

Hvordan gå fram for å gjøre det?

Her er noen eksempler på hvordan du kan gå fram for å lære hunden å "legge seg" eller gjøre det på egenhånd.

Lære den å bli liggende i ro ved å gi godbit og så strekke tiden mellom godbitene:

Vis hunden til liggeplassen sin, be den om å legge seg og belønn med en liten godbit.

Gradvis strekker man så tiden hunden må bli liggende, før den får ny godbit.

Ros hunden rolig når den ligger rolig. I starten må hunden ha godbit ganske ofte, etter hvert som den skjønner poenget og klarer å ligge i ro, kutter man ned på godbitene og til slutt gir man kun ros.

Når hunden har skjønt at den skal bli liggende å slappe av, kan man legge på kommando.

På dette tidspunktet bør hunden ha forstått at det ikke skjer noe spennende og lagt seg til for å slappe av og sove.

Hvis hunden reiser seg, skal den sporenstreks vises tilbake til plassen sin. Hver gang, helt til den blir der, vær konsekvent!

Denne metoden kan brukes med hundens seng, på sofaen, i bur eller bilbur, på treningsplassen, stevner, når man gjør husarbeid etc.

Ignorere hunden til den selv roer seg:

Når man nettopp har vært på tur kan det funke fint å la hunden få lære seg å roe seg ned selv.

En fin måte er å gi den noe å tygge på, og så ignorere den.

Forslag til tygg: Tyggebein, snacks, frossen Kong med våtfôr, slikkematte med peanøttsmør eller liknende.

Hvis hunden er veldig urolig kan man enten gi den tygg i bur/innhegning eller bruke et kobbel og feste hunden i nærheten av deg. Frys gjerne en kong og gi denne til hunden.

Merk at om man skal ignorere hunden, så må man være innstilt på å ikke gi den noe oppmerksomhet i det hele tatt. Kjefting bidrar ikke noe til noe positivt i denne sammenheng, heller tvert imot. Vi vil ikke at hunden skal få oppmerksomhet når den maser, for kjeft kan være forsterkende nok!

Pass på at hvis man bruker et kobbel og binder hunden, så må den festes i noe den ikke kan dra med seg eller velte. Fest den i nærheten av deg, men ikke så nærme at den rekker bort til deg eller andre artige ting, gjerne ved sengen dens. Ha i alle fall noe mykt den kan ligge på.

Ikke slipp hunden løs før den er rolig og avslappet.

"Sladretrening"

Dette er en øvelse der du belønner valpen (hunden) for å sjekke omgivelsene på en rolig måte. Det riktige faglige terminologien for denne treningen er; systematisk desensitivisering og motbetinging, i kombinasjon.

Hensikten er at valpen ser på forstyrrelser i miljøet for så å selv velge å ta kontakt med eier for å få belønningen sin. Lær deg hva som er riktig avstand til forstyrrelser for din hund, la den observere forstyrrelsene, bruk et belønningssignal, og når hunden snur seg mot deg får den en godbit eller du leker litt med den.

Du kan lese mer om denne treningen her.

Unngå å forsterke urolige hunder

Mange hunder finner ikke roen hjemme og utvikler stressatferd, som f.eks at de hele tiden følger etter oss eller går rundt å stresser, syter og piper. Disse hundene kan trenes på alle de måtene som er nevnt ovenfor, men som oftest handler dette mer om å trene oss selv enn å faktisk trene hunden.

Som oftest er slik stressatferd i hjemmet skapt og opprettholdt av eier.

Når hunden kommer og maser på eier, så forsterker eier dette ubevisst ved å gi hunden oppmerksomhet i form av blikk, eller sier noe sånt som "næmmen, lille venn... nomenommenoooom", "kanskje må du tisse, lille venn?" (selv om den ikke må det) og liknende. Kanskje får til og med hunden kos, ros og klapp i tillegg! Dermed får hunden oppmerksomhet, og atferden forsterkes.

Det er heller ikke uvanlig at hunder som maser får en del kjeft innimellom heller, for eierne forstår ikke selv at de veksler mellom å ros, kos og på den andre siden å kjefte når man selv er opptatt. Det er urettferdig ovenfor hunden. Dette bidrar bare til at hunden skjønner enda mindre, og kanskje blir mer stresset av hele opplegget.

I disse situasjonene handler det rett og slett om at eier selv øver på å ikke gi hunden oppmerksomhet, reflektere over hva man faktisk forsterker og gjør selv, og ellers blir mer konsekvent i hverdagen.

Hunder liker rammer. Det er derfor vårt ansvar å være rettferdig og konsekvent i det vi gjør.