Vær spesielt oppmerksom på følgende:

Pels

Alle hunder med pels trenger en grad av stell. Pelsen må børstes eller gres regelmessig, og oftere i røyteperioder. Langhårede hunder kan utvikle tover og floker i pelsen – dette er ikke bra. Disse lugger og kan gi stram, sår, irritert og betent hud. Våt pels og tover er ofte rot til våteksem.

Mellom buken og beina, bak ørene og det hvor halsbånd og selen har kontakt med pelsen er typiske steder for tover.

De fleste hunder trives nok best uten klær, men hunder med tynn pels og eller ved behov kan det være nødvendig med et dekken for å beskytte mot kulde, regn og vind.

Tenner

Friske tenner og tannkjøtt er viktig for hundens velvære. Brukne tenner, betennelser, tannstein eller problemer med tannkjøttet er smertefullt og må behandles. Man kan pusse tennene, men selv foretrekker jeg å ha et godt lager med Dentastix og tyggebein, både for trening, for at Tøys skal ha sterke tenner og kjever, men også fordi det fungerer som tannbørste i hverdagen.

Øyne og ører

Kontroller at øynene er klare og rene. Ørene skal være noenlunde rene, ikke lukte vondt eller se irriterte ut. Raser med hengeører (slik som Tøys har) er spesielt utsatt for ørebetennelser, og dette kan fort blusse opp. Derfor er jeg påpasselig med å tørke ørene godt, og han har blitt vant til å få ørene «vrengt» og luftet etter bading og vask. Noen bruker faktisk klesklyper og henger ørene sammen og over slike hunder for å lufte litt – det kan trenes og er ikke skadelig for hunden.

Almenntilstand

Å kunne gi sin hund førstehjelp kan være forskjellen på liv og død. Så, hvordan kan du gi livreddende førstehjelp og hindre at tilstanden forverres?

For å kjenne igjen hvordan en syk hund oppfører seg må du vite hvordan en frisk hund ser ut og fungerer.

Hjertefrekvens – hvor fort slår hundens hjerte?

En normal, voksen hund har en hjertefrekvens på mellom 70-130 slag per minutt. Et tips er å regne hvor mange slag hundens hjerte slår på 15 sekunder og siden gange dette med fire (muliplisere).

For å kontrollere hjerteslagene bøyer du hundens albueledd litt bakover og oppover, litt innenfor armhulen finner du hjertet.

Store og eldre hunders hjerte slår langsommere enn mindre og yngre hunders. Valper og veldig unge hunders hjerterytme kan komme opp i 200 slag per minutt. En redd og stresset hund har også en raskere frekvens.

Det enkleste stedet å finne hundens puls er helt opp i nedsenkningen lengst bak på buk, oppi lysken om du vil. Det viktigste er å få bekreftet at hundens hjerte slår omtrent riktig antall slag i minuttet og at hjerterytmen er sterk.

Pust – normal pust for en hund

En normal voksen hund tar 8-20 åndedrag per minutt og en unghund opptil 30.

Det skal gå like lett for hunden å puste inn som ut. Om hunden sliter med enten inn-pust eller ut-pust kan det være et tegn på at noe har satt seg fast i halsen eller luftrøret.

En hund som buk-puster (tar i med magen) etter en ulykke kan ha fått indre blødninger. Dempede pustelyder og pipelyder er også typiske tegn på indre blødninger.

Lytt og observer nøye på hvordan hunden puster.

Slimhinner – hvilken farge har tannkjøttet?

Slimhinnene i munnen (tannkjøttet), eller rundt øynene kan gi tydelige indikasjoner på hvordan hunden har det.

Hundens slimhinner både i munnen og under øyet skal normalt sett være lakserosa. Noen hunder har pigmentflekker, så se vekk fra svarte og brune pigmenter, men se på de rosa områdene.

Er slimhinnene røde kan dette være tegn på stress eller kraftige infeksjoner. Bleke og nesten hvite slimhinner kan tyde på indre blødninger eller kraftig dehydrering. Visse forgiftninger kan også gi en svart rand i tannkjøttet (Obs! Ikke til forveksling med pigmentert tannkjøtt).

Om slimhinnene i munnen kjennes klebrige kan det være et tegn på uttørking og da skal du også gjøre en test på hudfoldene (kapillærfylning) til hunden. Løft litt av huden opp og ut fra hunden og observer når du slipper taket. Når du slipper skal huden raskt legge seg ned igjen. Blir huden stående eller går veldig sakte tilbake til form, så er det et tegn på at hunden kan være dehydrert.

En bra ting å kontrollere hvor raskt tannkjøttet får tilbake sin farge etter trykk. Trykk forsiktig fingeren din mot tannkjøttet og kontroller at fargen kommer tilbake innen tre sekunder. Om den ikke gjør det bør du kontakte veterinær.

Kroppstemperatur

Normal temperatur hos hund er mellom 37,5 og 39 grader, og temperaturen kan måles med et vanlig termometer i endetarmen. En ung og aktiv hund kan ligge litt i det øvre sjiktet og litt høyere.

På veldig varme dager kan en hunds kroppstemperatur komme opp i 40 grader uten at den nødvendigvis har feber, men høyere enn dette er et rødt flagg.

Hundens temperatur skal som sagt tas i endetarmen, og dette skal man optimalt sett gjøre om morgenen eller når hunden har fått hvile i minst 20 minutter.

Om du mistenker at hunden din har vondt eller er syk, bør du ta kontakt med veterinær med én gang for råd.

Ellers er det første man bør tilstrebe å ha kontroll på når man reiser på tur, skal oppholde seg -eller flytter til et nytt sted, er hvor nærmeste veterinær er. Jeg sørger også for å ha nummeret til nærmeste dyrelegevakt lagret på telefonen. Det er lett å finne på internett, men det sparer deg mye tid om det virkelig skulle oppstå en krise med hunden din.

I det vi tidligere har skrevet om å ha med hund på tur, har vi også skrevet følgende:

Før du drar på langtur, og før vinteren virkelig setter sine spor kan det være en god idé å ta med pelsbabyen din til veterinæren. Sørg for at alle vaksiner og almenntilstand er i orden, og sjekk for eventuelle parasitter. Det er essensielt at hunden er beskyttet mot kennelhoste, da dette kan føre til langt mer alvorlige problemer på tur.

BEHANDLING AV SKADER

Kuttskader: 

Ved små sår og kuttskader renser man såret med pyrisept eller medisinsk saltvann, som man begge deler kan kjøpes på apoteket. Det viktigste er å skylle sår godt. Dersom du ikke har de overnevnte produktene, kan du koke du opp en liter vann med 9 gram salt i og kjøler det ned før bruk. Dette blir noenlunde det samme som saltvannet du får fra apoteket.

På mindre kutt kan også «blodstopp», slikt som du bruker ved klipping av klør, fungere. Forbind alltid kuttet uansett, så beskytter du mot skitt og lort.

Potekutt eller kutt på labbene og beina er mest vanlig. Hvis såret spriker mer enn en centimeter må det nesten alltid sys. Friskt vev kan dø om det ikke blir sydd innen 8 timer. Kom deg til dyrlege så fort du kan. Jo før, jo bedre. Uansett type kutt bør du for all del ikke sy dette selv med mindre du har kunnskapene på plass. Det kan gjøre vondt verre.

Litt gasbind og sportstape, eller eventuelt en elastisk hundebandasje hjelper veldig når man skal forbinde såret. Eller har jeg alltid med meg et par potesokker i førstehjelpsutstyret til hunden, da disse hindrer at sår på potene blir skittent.

Dersom et kutt blør kraftig, bør man forsøke å legge press på såret og gjerne forbinde kuttet med en tøybit, et belte eller linkende for å holde press. Det kan være nødvendig å holde press på såret over lang tid for å dempe blødningen. Kom deg til dyrelege så fort som mulig!

Pulserende blødinger:

Om hunden din har fått en blødning som spruter eller pulserer, så er dette på grunn av en av at en arterie er truffet, blodet vi da ha en klar og rød farge.

Dersom et kutt blør kraftig, bør man forsøke å legge press på såret og gjerne forbinde kuttet med en tøybit, et belte eller linkende for å holde press. Det kan være nødvendig å holde press på såret over lang tid for å dempe blødningen. Kom deg til dyrelege så fort som mulig! I alvorlige tilfeller må man kanskje også sitte og holde press på stedet hvor det blør med to fingrer.

Trykkbandasje:

Før man legger på en trykkbandasje må man sikre, holde fast og gjerne snutebinde hunden. Så kan en bruke en hardt rullet kompress, enkeltmannspakke – eller det man har for hånd mot såret og trykke til blødningen stopper. Bandasjer så rundt såret og hold presset.

Bandasjen skal sitte så stamt at den stopper blødningen, men ikke blodtilførselen. Det er viktig å lette på bandasjen jevnlig, gjerne hvert 15minutt og minimum hvert 30mintt. Om såret fortsatt blør må man bandasjere mer, og om mulig holde konstant press på det, holde kroppsdelen hevet og komme seg til dyrlege fort som fy.

Bruddskader:

Bruddskader kan være kinkige. Det har jeg selv opplevd med egen hund. Hunder er veldig god til å kompensere for smerter, så det kan være vanskelig å oppdage skadde tær eller liknende. Men ta en skikkelig sjekk, og kjenn på alt av bein, så er det letter å oppdage. Hunder pleier vanligvis å dytte fra med potene om du strekker ut beina deres og dytter dem på poten, så om de ikke gjør det er det i hvert fall muligheter for muskel eller leddskade.

Det første man gjør er å sjekke om bruddet er åpent eller lukket. Har hunden et åpent brudd må man også kontrollere om såret er tilgriset og om nødvendig rense det som beskrevet ovenfor. Er det mye skitt i såret kan det vaskes med ferskvann om ikke annet er tilgjengelig.

Et hot tips er å fylle en brødpose med vann, for så å klippe et lite hull i et hjørne. Når du da presser på brødposen har du noe å spyle med. Det beste er likevel å bruke saltvann i sprøye eller flaske med spurtetut.

Uansett brudd skal det spjelkes for å holdes stabilt. En hund med brukket bein må bevege seg minst mulig og må bæres. Det er derfor fordelaktig at hunden din er vant til å bli båret og håndtert.

Forgiftning

Det er ikke alltid lett å se hva som ligger og lusker i busker, gress og kratt. En vanlig årsak til forgiftning er selvsagt huggorm, men dette er ikke det eneste som kan forgifte en hund. Bolledeig, sjokolade, husholdningskjemikalier og giftige planter er andre vanlige årsaker til forgiftning hos hund. Ifølge veterinærene jeg har pratet med når jeg skrev dette, er det visst ikke unormalt at hunder kommer til veterinæren etter å ha drukket frostvæske eller sterke vaskemidler beregnet for bil og båt.

Mye av dette kan forebygges. Enkelt og greit, så bør ikke slikt stå tilgjengelig for hundene. Sett det vekk i skap eller i høyden, og hold hunden unna når en skal fylle frostvæske eller vaske bilen.

Er man usikker på forgiftning bør man alltid ringe veterinær eller giftinformasjonssentralen, som kan nåes på 22591300. Sørg for å ha eventuell emballasje for hånden, slik at du kan gi ytterligere informasjon til dyrlege eller giftinformasjonssentralen.

Huggormbitt:

Viktigst ved huggormbitt er at hunden holder seg mest mulig i ro, slik at ikke giften spres i hele blodsystemet mer enn nødvendig. Så må man komme seg til dyrelege i en fei. Om nødvendig bærer vi hunden til veterinæren.

Har man et stort skjerf, en tarp eller noe å bære hunden i, kan man lage en stor fatle eller en «hengekøye» til hunden og knyte bak nakken på seg selv, da klarer man stort sett å bære hunden på magen et godt stykke.

Er man et stykke fra veterinær kan man gi Kortison tabletter. Behandling med Kortison er litt omdiskutert, men ved bitt i hode og hals region kan i hver fall behandlingen bidra til minde hevelse slik at hunden får puste.

Insektbitt og allergiske reaksjoner:

Når hunder blir stukket av veps, så skjer dette stort sett i ansiktet og på hodet. Noen hunder kan få en reaksjon på dette og hovne opp. Om dette skjer, kan det behandles med Kortisontabletter, og dette fungerer stort sett bra. Behandles ellers som et vanlig insektstikk på mennesker, eller så kan man ta kontakt med veterinær om en er i tvil.

Drukning:

Som nevnt i tidligere innlegg, så bør hunder alltid ha redningsvest. Men hunder kan være vrange av og til, og om uhellet skulle være ute kan man måtte gi livreddende førstehjelp som følge av drukning også.

For å få vann ut av lungene kan du løfte hunden opp etter bakbena og dunke den på brystkassa. Få hjelp om du ikke klarer det selv.

Om hunden har vært i kaldt vann, så må man sørge for at den ikke blir ytterligere nedkjølt. Ikke varm hunden opp for fort, det kan gi sjokk. Men pakk den godt inn i et teppe, med varmeflaske eller noe annet du har for hånden.

Sjokk:

Symptomer på sjokk er bleke slimhinner, økt hjerte og pustefrekvens, utydelig puls og kalde labber. Er man i tvil kontakter man dyrlege. Om man kan konstatere at hunden er i sjokk, så bør man komme seg til dyrelege så fort som mulig. Er hunden bevisst og responderer, kan det være lurt å gi den væske.

Magedreining/mageutvidelse:

Magedreining er noe jeg har opplevd noen ganger. Det gikk flere ganger bra grunnet rask behandling hos dyrlege, men jeg har også opplevd at det ikke har gått bra, da på nattestid og uten at det ble lagt merke til.

Magedreining er ganske livstruende, og kanskje de verste situasjonene jeg har opplevd med hunder. Det rammer oftest store hunder, og gjerne hunder med ganske dyp og markant buk. I noen tilfeller kan magesekken rotere rundt sin egen akse, og dette stopper blodtilførsel til vitale organer og gir en livstruende sjokktilstand. Dette er da magedreining. Den helt sikre årsaken til dette fenomenet er ikke kjent, men man tror at det kan henge sammen med overspising, fôr som gjæres i magesekken, overdrevet inntak av veske – eller kraftig mosjon rett etter fôring. Symptomene kommer kjapt.

De vanligste symptomene er:

• Uro

• Brekninger uten oppkast

• Hevelse i fremre del av buken/bakre del av brystkasse

• Nedsatt almenntilstand, svakhet, svak puls, sjokk og pusteproblem

• Hunden hiver etter pusten og sliter åpenbart med smerte og pust

Det beste, og egentlig det eneste alternativet med veldig godt utfall, er å komme seg så fort en kan til dyrelegevakt eller dyrelege. Å behandle dette selv er veldig komplisert og går sjelden bra.

Men, om en har umulig for å komme seg til dyrelege må en punktere magesekken. Dette gjøres ved å stikke en nål eller noe annet tynt og spisst inn der magesekken (magen ser ut som en oppblåst ballong ved magedreining) er størst på høyre side, bak siste ribben. Det er veldig viktig at du ikke stikker noe sted på venstre side av hunden, da hjerte og andre viktige organer ligger der.

Det beste er å bruk en steril kanyle, men tilstanden på hunder vil rast bli svært alvorlig ved magedreining, så her gjelder det å handle raskt med det du har. Det er viktig å poengtere at dette er siste utvei for å redde hunden, og at det uansett på veldig raskt til dyrelege etter at dette er gjort.

Den eneste grunnen til at jeg forklarer dette her, er fordi vi er innforstått med at mange som kommer til å lese denne artikkelen vil ofte være langt vekke fra allfarvei med hunden sin på tur.

Øyeskader:

Symptomer på øyeskader er: rennende/røde øyne, kniping og hyppig blunking eller forandringe/forskjeller i pupillene. Mye og hyppig puss i øyekroken kan også være et tegn på øyeskade.

Alle øyeskader bør tas alvorlig og undersøkes av veterinær. Om noe har rammet kun ett øye, så er det som oftes mer alvorlig om du har symptomer på begge øynene, men det er ikke en regel uten unntak.

Som behandling kan du rense og skylle øyet. Sørg også for at hunden ikke får mulighet til å klø seg eller forverre det, gjerne ved bruk av krage.

HUSK! Hunder kan også bli påvirket av sterk sol eller bli snøblinde. Sterk vind er heller ikke bra i lengden. Det finnes både skibriller (Doggles) og solbriller til hund. Norske redningshunder, Forsvaret og Politier bruker slike briller til mange ulike formål på sine tjenestehunder – ikke uten grunn.

Kloskader:

Om hunden skadre klørne eller de brekker, så skaper dette både trøbbel og stort ubehag for hunden. Det er ikke så mye å få gjort med det, men det bør desinfiseres og pakkes inn. Gjerne da med bomull mellom tærne, bandasje rundt poten og elastisk bandasje for å beskytte. Ta gjerne en potesokk på også. Ved brukne klær eller tær bør man alltid besøke veterinæren.

Våteksem:

Våteksem, også kalt «hot-Spot», er ganske vanlig blant hunder. Det er en akutt og overfladisk infekjson i huden som oppstår på lokale områder på hunden. Våteksem ser forekommer oftest som klissete, ømme områder i huden med sammenfiltret pels. Det væsker gjerne fra hundens hud, og huden er rød og irritert. Ofte blusser våteksem opp over en natt og kan klø og gi stor smerte. Typiske områder for våteksem er kinn, nakke/hals, rygg, lår og halerot.

Slike infeksjoner kan ramme alle hunderaser, men er mest vanlig hos hunder med lang og/eller tett pels. Tett, flokete og fuktig pels er ofte en grobunn for våteksem.

Våteksem kan foråsakes av parasitter, lopper, lus og midd. Allergier eller tett, lang, fuktig og ustelt pels er også vanlige bakenforliggende årsaker.

Det enkleste en kan gjøre for å forebygge våteksem er å holde pelsen velstelt, tørr og fri for floker. Bruk gjerne luskam og sørg for at hunden ikke er plaget med parasitter (lopper, lus eller flått). Små sår kan også være en begynnelse på våteksem, så de bør behandles snarest for å unngå at det blusser opp.

Om man behandler våteksem tidlig, kan man stoppe det og få ned betennelsen ved å barebere bort pelsen hvor problemet ligger, vaske med klorhexidin (tynn blanding), for så å dekke til såret.

Veterinær bør kontaktes dersom infeksjonen spres eller hunden har betydelige smerter. Våteksem kan gjøre veldig vondt fun hunder, så det er ikke uvanlig at det er nødvendig med beroligende medisin før barbering og behandling.

Hunder som stadig får tilbakefall av våteksem bør utredes for å finne den bakenforliggende årsaken og for å forhindre nye tilfeller.

Livmorbetennelse og urinveisinfeksjon:

Oppsøk veterinær. Hunden må antakeligvis få antibiotika og behandling.

Symptomer:

• Opptrer ofte noen uker etter endt løpetid

• Økt drikkelyst

• Økt urinering

• Nedsatt matlyst

• Oppkast

• Slapphet

• Utflod (ikke ved ”lukket” livmorbetennelse)